«Hva med å lytte»

BEKYMRING: Bekymringen det siste halve året handler om at beredskapen ikke har vært på plass, skriver Folkebladet på lederplass.  Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Helseforetaket bør vise evne til å ta folk på større alvor enn det vi har sett.

leder

Etter et halvt år med stigende uro og bekymring over beredskapstrøbbel for luftambulansen, toppet det seg da fem fly ble satt på bakken sist helg. For første gang kunne vi også ane en viss form for «bakkekontakt» fra dem som har det overordnede ansvar for at vi helt nord i landet har noe som minner om likeverdig tilbud. Med litt godvilje oppfattet vi en viss ydmykhet.

Helseminister Bent Høie kunne i det minste anerkjenne at det foreligger et problem, og han hadde forståelse for at folk og helsepersonell følte uro i en slik situasjon. Selskapet Babcock la seg samtidig helt flat for kritikken og jobbet for en «svensk» løsning, blant annet for basene i Alta og Kirkenes. Det viktigste er naturligvis at det jobbes med konkrete løsninger.

Vi tror også helseforetaket bør vise evne til å ta folk på større alvor enn det vi har sett gjennom seigpiningen fra midtsommers til adventstida. Vi stiller også spørsmål om hva som blir kommunisert til politisk hold, og hvorvidt avvikene rent faktisk blir innrapportert. Her er mye som tyder på at virkelighetsoppfatningen er svært forskjellig.

Vi vet at vi har lange avstander. Vi er kjent med at vær og vind kan skape problemer for ambulansen, enten den kommer den ene eller andre veien. Det stemmer også at vi bor her, vel vitende om at disse utfordringene av og til slår inn. Det tar vi med i beregningen når vi bygger og bor i nord. Vi skjønner også at tekniske problemer gjør det formålstjenlig å lande flyene og foreta en vellykket feilsøking, før flyene tar av igjen.

Bekymringen det siste halve året handler om at beredskapen ikke har vært på plass, og at dette i en gitt situasjon kan ramme dem vi er aller mest glade i. Det er derfor vi savner innlevelse og empati fra dem som har ansvaret for både helsevesenet og beredskapen. En del av kunsten er å lytte til dem som er nærmest problemet, ikke minst dem som har fagkompetanse og kjenner situasjonen på kroppen.

Det er temmelig illustrerende at man har opprettet et utvalg som skal se på flyambulansetjenestene, uten å være i stand til å ta med en eneste primærlege fra Finnmark, der de største utfordringene er. En lege fra Finnmark ville hatt de aller beste forutsetninger for å forklare hvor skoen trykker, og vil være den lytteposten man rett og slett ikke har tatt i bruk det siste halve året. Å ha en viss kildebredde kan være en fordel, spesielt når man har klokkertro på at Ambulansetjeneste HF alltid har fasiten.

Hvis man ikke stoler på legenes informasjon i Finnmark, kan de ta en prat med eksempelvis hjertespesialist Jan Mannsverk ved UNN. Han kan forteller dem hvor viktig det er at pasientene kommer og kommer raskt med ambulanse til sykehus.