Et land i Europa

EU: – Vi får se om oljen og EØS-avtalen anses tilstrekkelig i de neste 25 årene.  Foto: NTB scanpix

Å bryte dette båndet til EU ville være et alvorlig feilgrep

Folkebladet på lederplass torsdag 28. november
leder

For 25 år siden i dag kulminerte en kamp om norsk EU-medlemskap. Også i den andre folkeavstemningen om temaet sa velgerne nei, denne gangen med 52,2 mot 47,8 prosent av stemmene. NTNU-professor i europeisk samtidshistorie Lise Rye fremholder i sin ferske bok «Norge i Europa» at ja-siden kunne ha vunnet om det ikke var for EØS-avtalen. Med den da to år gamle avtalen fikk vi likevel full markedsadgang til våre viktigste handelspartnere, noe som helt siden EF-kampen i 1972 hadde vært det dominerende argumentet for medlemskap. Når linjene trekkes videre fra 1994-avstemningen til 2019 blir det da heller ikke mye igjen av advarslene om massiv utflagging av bedrifter og tap av arbeidsplasser som følge av et nei.

De 25 årene vil bli stående som en gullalder i vår økonomiske historie. Én hovedårsak er oljen og oljeprisen. Den andre er de fordelene som ligger i EØS-avtalen, fordelene ved å være et tett integrert utenforland - eller ”annerledeslandet”, for å holde oss til et motto hos nei-bevegelsen i 1994. Og politisk sett fikk de mye rett, de kreftene som lanserte EØS-avtalen som et nasjonalt kompromiss; fremst gjaldt det KrF og deler av nei-siden i Ap. Knapt noen har ønsket å reise en ny EU-kamp i årene etterpå.

Til gjengjeld blåses det til kamp mot EØS i deler av LO, i de tradisjonelle nei-partiene og også innen et Frp som følger godt med på vindretningen. Å bryte dette båndet til EU ville være et alvorlig feilgrep. En handelsavtale, eller mer presist en lang rekke handelsavtaler, kunne muligens sikre markedsadgang. Men vi ville miste fordelene ved den mer omfattende EU-tiknytningen, i en verden med et isolasjonistisk USA i handelskrig med den nye økonomiske supermakten Kina og med multinasjonale selskaper, type Google og Facebook, som bare kan temmes gjennom samarbeid.

Norsk selvråderett var det dominerende nei-argumentet i to folkeavstemninger. Men i dagens verden blir vår selvråderett, og det mye omtalte handlingsrommet, fort en illusjon uten et sterkt EU som motmakt til de kreftene som herjer på den internasjonale arenaen. Så får man se om oljen og EØS-avtalen anses tilstrekkelig i de neste 25 årene, eller om begivenheter utenfor landets grenser vil gi en ny medlemskapsdebatt.

Minileder: Lys i mørketida

Da Finnsnes handlespark åpnet på Tirb-tomta for fire år siden, skapte veggen mot Storgata mye debatt. Men det fikset man med noen fine lys-dekorasjoner som skulle lyse opp i mørketida og gjøre veggen mindre massiv. Nå har veggen mistet glansen og mange av lysene fungerer ikke.

Da kan vi jo trøste oss med at det i alle fall lyser i stille grender.