Litt mindre utslipp — fortsatt ikke bra nok

SINKE: Norge er mer en sinke enn et foregangsland i jobben med å kutte klimautslipp. Her fra smelteverket i Finnfjord.  Foto: Maria Holm Simonsen

Å bygge Nord-Norgebanen kan være et bidrag som virkelig monner

Folkebladet på lederplass 12. november 2019
leder

Det går faktisk i riktig retning med norske klimautslipp. Pila peker litt nedover, og det er bra. Det motsatte ville vært alarmerende og nedslående.

Tall fra Statistisk sentralbyrå dokumenterte tidligere i år denne lille nedgangen. Men det er ingen grunn til å bruse med miljøfjærene: Resultatene er for svake, satsen fra hoppkanten er for svak, og det må mer fart og spenst til for at Norge skal nå de klimamålene som er satt.

Grunnen til at vi kommer brukbart ut i denne runden er en beslutning som ble tatt allerede i 2003 om å fase ut fluorgasser. Det handler altså ikke om at vi slipper ut mindre CO2.

Norske klimautslipp er fortsatt høyere enn i 1990, som er utslippsåret som er målestokken alle land som forhandler om klimaavtaler styrer etter. Vi har med andre ord ikke oppnådd resultater som vi kan slå oss på brystet med, og vi er åpenbart ikke det foregangslandet vi ønsker å være med fenomenalt el-bilsalg og stort regnskogfond — pluss en lang rekke små og store tiltak for å få ned utslippene, spesielt i de store byene.

Det er bare å kaste et blikk over landegrensene til våre naboer. Sverige har kuttet over 25 prosent sammenlignet med 1990-nivået. Og EU samlet kan skryte av over 23 prosent.

Men det tempoet vi holder i jobben med å reduserer utslipp og de tiltak vi gjennomfører nå, vil vi i beste fall komme under 1990-streken i 2020 — om vi fortsetter kursen vi har hatt de siste tre årene. Nivået som ble lagt i klimaforliket for sju år siden var at Norge skulle ha forpliktet seg til globale kutt på 30 prosent. Det målet kommer vi ikke til å nå.

Da er spørsmålet om neste mål: 45 prosent kutt innen 2030 — i det hele tatt er realistisk. I så fall må dramatiske grep tas, ikke minst i transportsektoren. Å bygge Nord-Norgebanen, i minste fall å fatte beslutningen om bygging før 2030, kan være et bidrag som virkelig monner.

For å få 2030-regnestykket til å gå opp, må utslippene fra transportsektoren kraftig ned, og det må kuttes mer i utslipp fra landbruk, industri og selvsagt olje- og gassindustrien. Å sette seg mål er bra, men underveis må man nå noen delmål.

Norge er ikke der engang.

Minileder: Akevitt-krangel

Jon Bertelsen lanserer «Senja Aquavit», som han mener man kan nyte samtidig som man tar en diskusjon eller krangler litt.

Men de fleste er vel egentlige enige om at Senja kommune ikke er så mye å krangle om lenger.