«Forsvaret må rustes opp — og det haster!»

PLAN A: Forsvarssjef Haakon Brun-Hanssen og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.  Foto: Scanpix

leder

Knapt noen gang før har vi sett en forsvarssjef legge fram en så ambisiøs plan. Haakon Bruun-Hanssen vil øke forsvarsbudsjettet med 25 milliarder kroner i sin «plan A» fram til 2028. Dessverre er det nødvendig. Tirsdag la han fram sitt fagmilitære råd. Konklusjonen er at nivået på neste års forsvarsbudsjett på 61 milliarder kroner, som regjeringen presenterte sist uke, rett og slett er alt for lavt.

Haakon Bruun-Hanssen satte nok en støkk i mange politikere i regjering og storting da han malte framtidsbildet for Forsvaret tirsdag. Riktignok presenterte han fire regnestykker. Men det er «plan A», og bare dette alternativet, som er godt nok til å innfri de behov og krav Forsvaret står overfor. Mener forsvarssjefen.

Så gjenstår det å vente på den politiske responsen. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (Høyre) lot seg umiddelbart ikke bringe ut av fatning. Han sa at også dette alternativet må vurderes. Men det er åpenbart at et forsvarsbudsjett som begynner å nærme seg 100 milliarder kroner vil være tungt å svelge for politikere som er nødt til å tenke helhet. Spørsmålet koker likevel ned til: Har vi noe valg?

For det er åpenbart at Forsvaret i dag ikke makter å innfri sine hovedoppgaver: Å stå i mot en militært angrep, å motta alliert hjelp og delta i internasjonale oppdrag i NATO-regi. Og vi er fortsatt langt unna NATOs to-prosentkrav — at vi i nasjonalbudsjettet skal sette av to prosent til Forsvaret. Med Bruun-Hanssens «plan A» er vi innenfor.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen er endret siden Stortinget vedtok planen som nå gjelder. Her i nordområdene er spenningen i dag til å sammenligne med den kalde krigens dager, med en nabo i øst som øker slagkraften og den nærgående øvingsvirksomheten. Internasjonalt pågår en maktkamp mellom USA, Kina og Russland som bidrar til økt spenning og usikkerhet.

«Plan A» innebærer en spesiell opprusting av Hæren og Sjøforsvaret, med blant annet flere soldater, flere helikoptre og flere fregatter, ubåter og patruljefly. 11 manøverbataljoner, 16 kampstøttebataljoner og 34 taktiske helikoptre er behovet forsvarssjefen skisserer, for at Forsvaret kan ha «en landstyrke i Nord-Norge med en reell evne til å hindre og sinke en motstander i å ta kontroll over norsk territorium fram til allierte styrker er på plass».

En slik satsing vil åpenbart få stor betydning for indre Troms. Men det er all grunn til å forstå den smule frustrasjon som hovedtillitsvalgt Pål B. Nygaard i Hæren, tilkjennegir i Folkebladet onsdag: At det er langt fram i tid til eksempelvis Hæren får sine hardt tiltrengte helikopter; «man har like god tid som en verdenskrig». Konklusjonen er at det må rustes opp — og det haster.

Minileder

Hjelp fra øst

Den hullete veistubben fra hurtigrutekaia til hurtibåtterminalen på Finnsnes har endelig fått ny asfalt, takket være svenske asfaltarbeidere.

«Svenskehjelpen» sørget for hurtig levering.