«Utrygghet rundt luftambulansen»

BEKYMRING: Tillitsvalgte snakker om fryktkultur og avvik som blir dysset ned. 

leder

Luftambulansen i Nord-Norge hangler, og det skaper utrygghet og bekymring. At Erna Solberg i Stortingets spørretime synes å ta lett på utfordringene, gjør oss ikke tryggere. Uten en robust luftambulanse med optimal beredskap, befinner vi oss i et meget risikabelt skjebnefellesskap, enten man bor i Øst-Finnmark, på yttersida Senja eller i indre Troms.

Traumesykehuset er og blir i Tromsø — og dit må vi i en faderlig fart når ulykka er ute.

Når beredskapen hangler over så lang tid, skaper det utrygghet. I nord er det så lange avstander, at man er prisgitt et velsmurt apparat når folk blir akutt syke. Derfor lar vi oss heller ikke berolige av den ustanselige strømmen av forsikringer om at ingen pasienter har lidd noen overlast, spesielt ikke fra helseminister Bent Høie som har ansvaret for at dette fungerer. Vi ser og hører større grad av ydmykhet fra både helseforetaket og operatør Babcock, men vi kan ikke nøye oss med flaks og honnørord når vinteren setter inn for alvor.

Det er derfor skremmende og en smule opprørende at begge ambulanseflyene i Alta sto på bakken sist torsdag. Sykdom hos både folk og piloter kommer når du minst venter det, men det er nettopp derfor vi har beredskapsplaner og unngår samtidighetskonflikter. Når familie og venner blir alvorlig syk forventer vi at samfunnet stiller opp, der og da.

1. juli overtok Babcock flyambulansetjenesten, da med krystallklare forsikringer om at det hele skulle foregå smidig. Det har det ikke gjort, tvert imot. Samtidig gjør tillitsbristen at man ikke helt vet hvor ille det, simpelthen fordi helsepersonell kanskje «tar ned» behovene, eller lar være å sende inn avviksmeldinger. Det er en bjørnetjeneste, men synliggjør at situasjonen er alvorlig.

Verken leger eller sykepleiere sender bekymringsmeldinger til fylkeslegen uten at de mener situasjonen er svært krevende og alvorlig. Det slås alarm fra både sykehusmiljøene og ute på den ytterste ø — og man lar seg naturligvis provosere over at man ikke ser nytten eller verdien av å ha primærleger fra periferien med i ekspertutvalget. Knapt noen har bedre innsikt i hvilke utfordringer vi står overfor i hverdagen. De tillitsvalgte føler seg svært ubekvem med situasjonen vi har havnet i, og snakker om både fryktkultur og avvik som blir dysset ned.

Babcock og Luftambulansetjenesten HF er nødt til å rydde opp. Ikke bare fra dag til dag, men på permanent basis. Det må gjøres med klare krav og tidsfrister, slik man må forvente i kontrakter som inneholder så essensielle tjenester. Babcock må videre gjøre alt som står i deres makt for å ha nødvendige ressurer tilgjengelig for å oppfylle krav og forventninger, selv om det koster noen kroner.

Minileder

Forsvarets sysaker

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen ønsker å bruke 25 milliarder kroner for å nå ambisjonsnivået for Forsvaret som han drømmer om.

Samtidig får Forsvaret refs av riksrevisjonen for vesentlige feil i regnskapet for tredje år på rad. Kanskje en idè å rydde opp i sysakene før man ber om mer penger?