Politiske partier og Facebook-påvirkning

MYE BRUKT: Fram til valgdagen var 5.300 partibetalte annonser i omløp på Facebook. 

Temaet gjør også krav på en offentlig debatt i disse ettervalgstider

leder

I flere sammenhenger kåres «beste parti på sosiale medier» etter valgkampen. Slike evalueringer er av stor samfunnsmessig interesse, og de bør inngå i en bredt anlagt debatt. For i år har partiene slått alle sine rekorder når det gjelder betalte, målrettede annonser på Facebook. I hvilken grad fikk partiene valuta for pengene på valgets dag?

Internasjonalt fikk denne valgstrategien et gjennombrudd da Barack Obama nådde ut til unge velgergrupper for 11 år siden. Siden den gang har et alvorlig demokratiproblem med skjult påvirkning via Facebook krevd mye av oppmerksomheten — og er en årsak til at selskapet omsider offentliggjør i alle fall visse sider ved den politiske annonseringen.

Fram til valgdagen var i alt 5.300 partibetalte annonser i omløp på Facebook, ifølge Aftenpos-ten. Et betydelig antall gjelder spredning av oppslag i tradisjonelle medier, rimeligvis oppslag partiene er fornøyd med. Aviser og TV-kanaler legger alle opp til en valgkampdekning med balanse over tid, med tanke på kritiske og mer positivt vinklede reportasjer. De sistnevnte kan ha sitt utspring i tips fra partienes PR-avdelinger — som i neste omgang henviser til avisoppslaget, som anses å gi bedre gjennomslag enn en sak på partiets egen nettside.

Mest brukt i så måte er VG, Aftenposten, Nettavisen og Dagbladet. Denne «resirkuleringen» er selvsagt ikke ulovlig, og heller ikke uetisk. For et medium som Facebook er problemstillingen irrelevant. Mer relevant — men uten særlig åpenhet — er spørsmål som gjelder målretting av partiannonseringen. Nettannonsør flest er jo opptatt av å treffe bestemte målgrupper med et nøye tilpasset budskap. Gir dette en ny fordel for store partier med romslige annonsebudsjetter — eller vil det gi småpartier nye muligheter?

Medieforsker Petter Bae Brantzæg peker imidlertid på en annen effekt av målrettingsmulighetene, at enkeltsaker kan få en uforholdsmessig stor plass i valgkampbildet, noe som igjen kan forsterke polariseringen. Skjulte påvirkningsfremstøt er en sak for sikkerhetsmyndighetene. Den åpne og økende bruk av sosiale medier ved årets kommunevalg vil oppta både partisekretariater og valgforskere. Men temaet gjør også krav på en offentlig debatt i disse ettervalgstider.


Minileder: Rykk tilbake til start

Protestorganisasjonene ForTroms og ForFinnmark mener at valgresultatet er et klart signal om at sammenslåingen av Troms og Finnmark må reverseres.

Kanskje vi skulle rykke helt tilbake til start, og satse på hele Nord-Norge som en region?