Fortsatt en vei å gå for mobbefri skoledag

Fire av fem inn-klagede skoler har unnlatt å iverksette de lovpålagte tiltak

leder

Et nytt kull forventningsfulle seksåringer begir seg inn skoleporten med pennal i ranselen — og med lovfestet rett til et «godt og inkluderende læringsmiljø uten mobbing».

Men hvor stor andel av 1. klassingene vil oppleve paragrafene, de praktiske tiltakene mot mobbing og politikernes nullvisjon som en realitet når de ti obligatoriske skoleårene er tilbakelagt?

Tilfellet Drangedal, som verserte i mediene for et par uker siden, fremstår som en av de mest omfattende mobbesakene her i landet. Sakene som er brakt frem i lyset strekker over flere tiår og helt opp til dags dato. Hittil har bistandsadvokat Vibeke Hein Bæra fått henvendelser fra rundt 65 tidligere elever, noen med posttraumatiske lidelser.

Disse medieoppslagene har forhåpentlig tjent som vekker overalt hvor det fortsatt er nødvendig. For de har en kjerne, de rystende fortellingene om vedvarende plaging, dels voldelig, dels gjennom utestengelse. Og kjernen er voksne som valgte å se en annen vei, skolepersonell og andre som tilsynelatende har forstått at elever i barneskolealder trenger å få korrigert sin adferd.

Tette nærmiljøer i små bygdesamfunn gir tydeligvis ingen garanti mot en «godtatt» mobbekultur. Men slike garantier finnes heller ingen andre steder. Mobbeproblemet krever målrettet innsats og nødvendige ressurser. Og her har både storsamfunnet og lokalmiljøene jevnt over kommet et godt stykke på vei.

Å styrke kompetansen til å forebygge, oppdage og behandle mobbesaker står sentralt i tiltakskjeden. Bevilgningene er nær firedoblet på fire år, og ressursene styres dit de trengs mest. Det er blitt enklere å melde fra. Alle fylker har fått egne mobbeombud.

Elevundersøkelsen 2018 viste da også en fortsatt nedgang i mobbetilfellene, til det laveste nivået som hittil er notert. På landsbasis svarte 6,1 prosent av elevene at de var blitt utsatt for fysisk eller digital mobbing. Kampen nytter. Men samtidig melder fylkesmannskontorene, som er klageinstans, at fire av fem innklagede skoler har unnlatt å iverksette de lovpålagte tiltakene i mobbesaker. Altså lovbrudd.

Dette må få følger. Først og fremst i form av en bevisstgjøring, for at dagens seksåringer og alle øvrige elever skal få erfare at mobbeloven følges av de voksne.


Minileder: Historieløst?

Hurtigruteskipene MS Trollfjord, MS Finnmarken og MS Midnatsol skal pusses opp for èn milliard kroner, og skal i framtida gå på batteri. Samtidig bytter skipene navn til MS Maud, MS Otto Sverdrup og MS Eirik Raude.

Navneskiftene utløser neppe en strøm av protester, selv om noen kanskje vil mene at de tradisjonsrike navnene burde vært de samme også etter oppussingen.