Fylkesvalg ble aldri noen stor suksess

Ble aldri den demokratireformen man hadde sett for seg

Folkebladet på lederplass 7. august 2019

SVAKT: – At velgerfolket har et noe svakt forhold til sine folkevalgte på fylkesnivå, er imidlertid ikke noe nytt, skriver Folkebladet på lederplass.  Foto: Tom Benjaminsen

leder

Valget om en måneds tid er tilpasset fylkesreformen. Antallet fylker det stemmes i er redusert fra 19 til 11. Spørsmålet er om sammenslåingene vil føre til at flere eller færre velgere gjør bruk av stemmeseddelen for fylkestingsvalget?

Det blir interessant å se, særlig der striden har vært størst — Troms/Finnmark og den nye konstruksjonen Viken med Østfold, Akershus og Buskerud. Men med hele fylkes-Norge for øyet omtaler valgforskere årets fylkestingsvalg som et «demokratieksperiment».

Vil sammenslåingene i seg selv aktivisere demokratiet, eller vil avmaktsfølelsen øke fordi velgerne ikke kjenner personene på listen? spør Yngve Flo ved Universitetet i Bergen i et NTB-intervju — en «enten/ eller-prognose som deles av Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo.

At velgerfolket har et noe svakt forhold til sine folkevalgte på fylkesnivå, er imidlertid ikke noe nytt. Hvilke aktuelle saker som verserer på fylkestinget, når møtene finner sted, navn på særlig mange fylkespolitikere — kunnskapsnivået synes jevnt over å være lavt, med et mulig unntak for kunnskapen om at fylkespolitikere ligger godt an på lønnsstatistikken. 55,9 prosent avga stemme ved forrige fylkestingsvalg, godt under det parallelle kommunevalget og langt under stortingsvalgene.

Siden reformen fra 1975 med direktevalg til fylkestinget har deltagelsen gått tilbake, i større grad enn for kommunevalgene. Noe av forklaringen kan kanskje ligge i de oppgavene som er tillagt fylkeskommunen. Det er ikke så mange, etter at sykehusene ble flyttet til statlige foretak.

Og Høyre og Frp fikk som kjent ikke gjennomslag for sin modell med to forvaltningsnivåer — staten og opprustede kommuner — i stedet for tre, et spørsmål også Ap har strevd mye med i årenes løp.

Valgdeltagelse er en målestokk på demokratiets sunnhetstilstand. Prosentene ved årets fylkestingsvalg vil sikkert bli gjenstand for tolkninger i lys av valgforskernes «enten/eller-spådom. Økt engasjement er vel i overkant av hva reformarkitektene kan håpe på.

Men avmaktstolkninger bør i alle fall sees i lys av den nedgangen som startet allerede sist på 1970-tallet, og målinger ellers som har vist at direktevalgte fylkesting aldri ble den demokratireformen man hadde sett for seg.

Minileder: Tøff tøff

Partileder og finansminister Siv Jensen sier Frp vil prioritere opprusting av veinettet i nord foran utbygging av jernbane.

Det kan gå mot tøffe tak i nord for Frp under valget.