Hvorfor i all verden ikke 0,2-promille på havet?

Det er unnfallenhet av en annen verden

leder

En hel armada av politikere og interesseorganisasjoner vil ha tiltak for å få ned antall drukningsulykker her til lands, men en av de viktigste årsakene til den beksvarte statistikken, blir bagatellisert av beslutningstakerne.

Det er naturligvis mange årsaker til at vi akkurat nå opplever mange dødsfall i sjøen. Når flere bader under sommerlige forhold, stiger risikoen og dødstallene. Her er tiltaksapparatet begrenset, all den tid vi alle mener at bading og svømming er en sunn og god aktivitet. Årvåkenhet, tilsyn og bedre almenne svømmeferdigheter er naturlige virkemidler for å berge flere, blant annet barn og unge.

På andre områder er det faktisk mulig å gjøre noe effektivt, som å følge opp bruken av sikkerhetsutstyr og edruelig omgang med båter. Det er ikke mange år siden man tok et oppgjør med at gigantbåter kunne føres av en beruset skipper, men allergien mot å stanse fyllekjøring med fritidsbåter består. Det er som om røykeloven skulle gi unntak for små sigarillos, som om det gir mindre lungeskader eller passiv røyking.

Det paradoksale er at politikerne nylig har velsignet en promillegrense på 0,8 for fritidsbåter under 15 meter, en praksis som står i grell kontrast til de politiske vedtakene og visjonene som er knesatt i 2019. I år har man tvert imot vedtatt å videreføre denne promillegrensen, blant annet fordi «det er grunn til å tro at det er promille over 0,8 som representerer reell fare på sjøen».

Vi skulle likt å se at den begrunnelsen hadde blitt brukt for biler i trafikken eller scootere, som om man må være «dritings» for å representere en fare for andre. Tvert i mot viser det seg at alkohol ofte bidrar til skjebnesvangre feilvurderinger. Kanskje man kjører for fort eller feil, eller finner ut at flytevest ikke er så viktig akkurat i dag.

Nylig ble det lagt fram en Nasjonal handlingsplan mot ulykker med fritidsbåt, der man også drister seg på en nullvisjon. Planen har imidlertid ikke spor av «elefanten i rommet», til tross for at sju av de som døde i fjor var ruspåvirket og at så mange som 67 tiltak ble introdusert. Etter en småbåtulykke for noen år siden, ba også Havarikommisjonen om en vurdering av promillegrensen.

Næringsminster Torbjørn Røe Isaksen kunne nylig presentere planen og uttrykte overfor NTB at fyll og båtliv ikke hører sammen. Den applauderer vi, men begrunnelsen for å ikke røre promillegrensen, var at vi enda ikke vet om det vil ha noen effekt på ulykkestallene å sette den ned. – Det er mange andre tiltak vi skal gjennomføre, som vi mener vil ha god effekt, mente han.

Vi synes det er unnfallenhet av en annen verden, som at det skulle være noen motsetning mellom å ha lavere promillegrense og dødmannsknapp. Det er summen av alle forholdsreglene i trafikken som har gjort at antall dødsfall på veiene nå er i ferd med bli lavere enn antall drukningsulykker her til lands.

Påbud om sikkerhetsbelte og omfattende bygging av midtrabatter fungerer helt fint i kombinasjon med nulltoleranse for alkoholbruk for sjåførene. I planen burde man i det minste gjort som i Sverige, senket promillegrensen til 0,2.



Minileder: Bakrus

Mack-konsernet gikk med ni millioner kroner i minus i fjor. «Flere drikker av brygget deres, men Mack stanger fortsatt hodet i veggen», skriver Nordlys.

Skikkelig dagen derpå-hodepine, der altså.