Uhemmede investeringer og lån kan straffe seg

Navnet burde kanskje vært bataljonsmodellen

DRAGKAMP: - Dragkampen har påført den nye fylkeskommunen altfor store driftskostnader, blant annet på grunn av tunge administrative enheter og et nytt ledernivå, skriver Folkebladet på lederplass.   Foto: kjell solbakken , ht

leder

Sammenslåingen av Troms og Finnmark går sin gang etter forrige ukes behandling i fellesnemnda, men det ligger i kortene at fylkestinget som trer sammen i 2020 får store utfordringer i fanget.

Dragkampen har påført den nye fylkeskommunen altfor store driftskostnader, blant annet på grunn av tunge administrative enheter og et nytt ledernivå.

Politiske kompromisser kommer sjelden gratis, i hvert fall ikke for innbyggerne som er mer opptatt av kvaliteten på videregående skoler, fylkesveier, kollektivtransport, tannhelsetjenester og servicegraden.

For næringslivet er det ubyråkratisk tempo som står øverst på ønskelista, men det er lite som tyder på at det nye regionale leddet er tuftet på forenkling.

Drifta blir naturligvis ikke enklere av uhemmede investeringer og låneopptak, som gir store kapitalkostnader og en gjeldsgrad som ville fått næringaktører i samme situasjon til å sprinte i retning skifteretten. Der vanlige folk tar ansvar med en rentebuffer, kan politikerne leke julenisser hele året. Det er grunn til å frykte at det vil straffe seg.

I Finnmark ble politikerne innhentet av sitt forsøk på å pumpe opp investeringene i budsjettmøtet i desember, et uansvarlig taktisk grep som var jevngodt med å skyte seg selv i foten, eventuelt rushe inn i et ekteskap med blodfersk kredittgjeld. Det ble derfor ikke kuttet noe som helst i Fellesnemndas siste møte. Det var snarere et møte med virkeligheten.

Den foretrukne organiseringen ble divisjonsmodellen. Rent bortsett fra at navnet kanskje burde vært bataljonsmodellen, var dette det eneste fornuftige valget, hvis man rent faktisk går for en sammenslåing.

Tvillingmodellen ville vært et status quo rigget for omkamp om et par år, det vil si en forlovelse uten intensjoner om å gå til alters. I tillegg hadde vi fått to velfødde tvillinger på «hver sin kant av landet», den ene i Tromsø og den andre i Vadsø. For de ansatte vil det være en forlengelse av utrygghet og usikkehet.

Det største problemet kan imidlertid være den uavklarte medgiften, det vil si hvilke oppgaver som havner i regionen. I en nasjonal reform er dette sammenvevd med hva man kommer fram til ellers i landet, men prosessen i Statens vegvesen er en klar indikasjon på at frykten for sentralisering er høyst reell.

Situasjonen påkaller klokskap og fornuft, og politikere som er voksne og tar sitt ansvar.


Minileder: Flom

Etter noen dagers frykt for flom i Målselva, meldes det nå i stedet om mindre vann enn vanlig og ideelle forhold for fiske.

Så da flommer laksefiskerne inn for å oppleve eldoradoet i indre Troms.