Fiskedøden nærmer seg

Åpne anlegg i havet vil alltid være prisgitt naturgitte realiteter.

Folkebladet på lederplass fredag 24. mai
leder

Oppdrettsnæringa stålsetter seg for den mørkeste epoken på nesten 30 år. Dødsalgen er nemlig tilbake igjen.

For litt over 30 år siden inntraff en av de største katastrofene fiskerinæringen har opplevd. En giftig alge spredte seg langs norskekysten, og mer enn 30 fiskearter og 40 dyrearter ble rammet.

Algen Chrysochromulina polylepis dukket opp tilsynelatende av ingenting og angrep torsk, hvitting, rødnebb, bergnebb og blåstål. Også snegler og sjøsnegler ble rammet, og purpursneglen ble nesten utryddet. Anslagene gikk ut på at det ville ta 10 år å få bestanden tilbake til samme nivå igjen.

I 1991 og 92 dukket den opp på ny, men har siden ikke vist seg på 90- eller 2000-tallet. Helt fram til mai i år.

Ifølge Fiskeridirektoratets beregninger har algeoppblomstringen så langt tatt livet av laks for 620 millioner kroner. Det er foreløpig fjordarmene innenfor Lofoten og Vesterålen — Astafjorden og Ofotfjorden — som er hardest rammet, men det fryktes at algene kan komme til å ramme hele Troms.

Grunnen til at oppdrettsfisk blir ekstra sterkt berørt er fordi de ikke kan rømme noe sted, sånn som annen fisk. De blir badende i giftige alger og kveles. Den dårlige nyheten er at algen sprer seg raskt. Mandag hadde den nådd to nye steder. Og utbruddene varer erfaringsmessig i nesten en måned.

I kvantum er det all grunn til å tro at det går mer tapt under dette utbruddet, enn det gjorde i 1991. Når i tillegg lakseprisen er mye høyere, blir det snakk om betydelig verdi, ifølge Otto Andreassen, seksjonssjef i region Nord i Fiskeridirektoratet. Det er lite eller ingenting man kan gjøre med spredningen. Dødsalgen følger havstrømmer, og å stoppe den er umulig.

At mange arbeidsplasser kan stå på spill, er uansett sikkert, og det er allerede varslet permitteringer. Flere anlegg er hjørnesteinsbedrifter som har voldsom betydning for økonomien i små kommuner. Krisen er, etter alt å dømme, ikke noe oppdrettsnæringen selv kan lastes for, så noen pekefinger er i alle fall ikke på sin plass.

I likhet med den ekstreme tørken som rammet jordbruket sørpå, er giftalgene en alvorlig påminnelse om hvor sårbar også denne næringsaktiviteten er. Åpne anlegg i havet vil alltid være prisgitt naturgitte realiteter. Og siden det ikke eksisterer noen reelle syndebukker i denne situasjonen, la oss heller se hvor ille det til sist blir, og vurdere om noe kan gjøres for å forhindre at skadeomfanget blir unødig stort.

Et varslingssystem som kunne begrenset skadene ble rett nok avviklet i 2010. Fire forsikringsselskaper sørget siden 1991 for at norske oppdrettere visste når dødsalgene spredte seg, gjennom prosjektet «Varsling og beredskap». Men etter tiår uten større algeutbrudd stoppet finansieringen fra forsikringsbransjen. Det er beklagelig, men også på sett og vis forståelig. Den faktiske krisa bransjen nå opplever vil nok gjøre at krav om at denne finansieringen vurderes gjenopptatt.


Minileder: Synd?

Senja-representantene for Miljøpartiet de grønne må ta bilen fatt for å komme seg til flybussen på Finnsnes og reise videre fra Bardufoss til landsmøtet i Oslo med fly. Det synes de er synd.

Det er verken synd eller skam. Det er realitetene for oss som bor i Nord-Norge.