Overraskende holdninger til intelligens og «rase»

STEREOTYPIER: - Vi har åpenbart fortsatt en jobb å gjøre for å fjerne slike stereotype holdninger i befolkningen, skriver Folkebladet på lederplass.   Foto: Frank R. Roksøy

Det er overtydelig at det trengs store porsjoner med holdningsskapende arbeid

Folkebladet på lederplass torsdag 23. mai
leder

Fortsatt er det oppsiktsvekkende mange som tror at «noen menneskeraser er mer intelligente enn andre». De fleste av oss trodde nok at slike holdninger er utdaterte og hørte ei mørk fortid til.

En fersk forskningsrapport fra Fafo viser nemlig at hele 25 prosent, én av fire av de spurte, tror at «noen menneskeraser er mer intelligente enn andre raser». Slike kunnskalsløse holdninger er altså slett ikke utdaterte og havnet på historiens skraphaug. Vi har åpenbart fortsatt en jobb å gjøre for å fjerne slike stereotype holdninger i befolkningen.

Det er forskningsstiftelsen Fafo som har laget rapporten på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). Studien handler om nordmenns holdninger til likestilling, diskriminering, hatprat og integrering. 4.443 personer deltok i spørreundersøkelsen, som ble gjennomført i fjor og nå er offentliggjort.

Det mest oppsiktsvekkende funnet i den omfattende undersøkelsen er hvor mange nordmenn som mener at noen «menneskeraser» er smartere enn andre. 25 prosent svarer at de er «helt eller delvis enige i påstanden om at enkelte «raser» er mer intelligente enn andre».

Den samme gruppa som sier seg enig i påstanden oppfatter samtidig innvandring som mer problematisk enn andre. De svarer også at de ikke så opptatt av at diskriminering av etniske minoriteter bør føre til formell straff.

Undersøkelsen har naturlig nok vakt oppsikt, og blir møtt med en blanding av vantro og tvil i politiske miljøer og blant mediekommentorer. Men undersøkelsen er grundig, den omfatter et stort antall spurte, og følger alle krav som settes til slike «meningsmålinger».

Undersøkelsen avdekker at tanken om at mennesker kan rangeres etter «raser» er mer utbredt blant folk med lavere utdannelse, folk som bor utenfor byene — og blant personer som svarer at de følger alternative nyhetskanaler som Resett og Document. I undersøkelsen benyttes begrepet «rase» om mennesker bevisst, selv om det er «ute» av det norske språk, og begrunnelsen er at forskerne ønsker å finne ut hva folk legger i begrepet.

Muslimer, rom og romani er øverst på lista over hvem nordmenn helst ikke vil ha som nabo, ektefelle eller statsminister. Mange svarer også at de er negative til bruken av hijab blant kvinner.

Kan undersøkelsen brukes til noe å være nyttig i samfunnsdebatten? Ja — det er overtydelig at det trengs store porsjoner med holdningsskapende arbeid, og fortsatt fokus på likestilling, diskriminering og forskjellsbehandling i samfunnet. Vi har tydeligvis en lang vei å gå.


Minileder: Veiviser

Et reiselivsfirma vil starte guiding til den spesielle og utilgjengelige fjellformasjonen «kongeporten» på Senja.

Kanskje en sjaman med kongelige kontakter kan være veiviser?