Navnløse søknader og mangfold

SPENNENDE: Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) lanserer nå en prøveordning med anonym jobbsøking, som i en periode skal praktiseres i en lang rekke departementer og underliggende etater.  Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Kvalifiserte jobbsøkere som blir stående utenfor arbeidslivet utgjør en ressurs det norske samfunnet går glipp av

Folkebladet på lederplass onsdag 10. april
leder

En ung jurist med bra karakterer, Abdoollah Hosseini, fortalte nylig på NRK om sine 60 jobbsøknader som ikke hadde ført til mer enn tre jobbintervjuer.

Det er nok en situasjon mange vil kjenne seg igjen i, uansett alder, kjønn eller hudfarge. En forskerrapport har imidlertid påvist at sannsynligheten for å bli innkalt til intervju sank med 25 prosent for søkere med et utenlandskklingende navn. Så hva om den som skal ansette mottar søknader og cv-er med alle opplysninger - bortsett fra navnet?

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) lanserer nå en prøveordning med anonym jobbsøking, som i en periode skal praktiseres i en lang rekke departementer og underliggende etater. Det skal bli spennende å se hvordan dette slår ut. Særlig kontroversielt burde det i alle fall ikke være. Til forskjell fra kvotering - som i visse tilfeller har vært nødvendig - innebærer ikke anonymiserte søknader at noen gis særfordeler. I prinsippet bidrar det heller til at alle søkere stiller likt, ved at søkerbunken sorteres på objektive kriterier. Så vil det jo vise seg om denne formen for likebehandling gir seg utslag også ved ansettelsen, etter jobbintervjuet.

Kvalifiserte jobbsøkere som blir stående utenfor arbeidslivet utgjør en ressurs det norske samfunnet går glipp av - med tanke på både kompetanse og på det økonomiske grunnlaget for velferdsstaten. Og når det gjelder «utenlandske navn», med tanke på integrering og positive rollemodeller. Generelt sett har norsk arbeidsliv et stykke igjen til å se på mangfoldet som, ikke et problem - eller utfordring, heter det vel - men som et potensial og et konkurransefortrinn.

Ofte vil det jo være flere faktorer enn faglig bakgrunn som tillegges vekt ved en ansettelse. Ikke minst statlige etater må tenke mangfold i både kjønn og alder. Og selvsagt vil det være rom for sunt skjønn etter at datamaskinene har gjort sitt.

Men skjønnet må ikke bli et skjulested for mer eller mindre ubevisste fordommer. Hensynet til å «passe inn her», bør ikke reduseres til å ansette «en som ligner oss». Mælands forsøksordning er et forsøk verdt, og bør kunne bidra til å myke opp noen tilstivnede holdninger - og til å styrke mulighetene for å få rett person på rett plass.


Minileder: Musikk

Ordførerkandidat Arnold Nilsen i Senja Ap mener forslaget om å gi studenter gratis busskort dersom de melder flytting til Tromsø kommune er så umusikalsk at hele bystyregruppa til Høyre bør få plass på musikkonservatoriet.

Nilsens forslag er musikk i våre ører.