«Byråkratene styrer for mye i samferdselspolitikken»

MAKT: Har byråkratene og fagetatene for mye makt når Nasjonal transportplan utformes, spør Folkebladet på lederplass.   Foto: Morten Holm / NTB scanpix

Det finnes knapt en dokument som er så mye diskutert, hyllet og hatet

leder

Har byråkratene og fagetatene for mye makt når Nasjonal transportplan utformes? Er politikerne prisgitt fagfolkets utredninger og meninger?

Mye kan tyde på det, og i «politiske kretser» hersker åpenbart en slik oppfatning. Så melder spørsmålet seg umiddelbart: Er det bedre at politikere på lokal- og fylkesnivå får enda mer påvirkningskraft? Risikerer vi en endeløs geografisk dragkamp om hvilke veier, flyplasser, havner og jernbanestrekninger som skal vedlikeholdes, utbedres og bygges?

Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) vil ha mer politisk styring når Nasjonal transportplan skal utarbeides. Fylkene og de største byene må spille en viktigere rolle når nye transportplaner skal lages, mens byråkratene og fagetatene må innfinne seg med en mer anonym og tilbaketrukket rolle.

Nasjonal transportplan legger svært mye av premissene for utformingen av samferdselspolitikken i Norge. Her legges de lange linjer i alle store samferdselsprosjekter i dette landet. Og det finnes knapt en dokument som er så mye diskutert, hyllet og hatet blant fylkes- og lokalpolitikere i Norge. Erfaringene viser at det er svært vanskelig å endre på de klare føringer som er lagt når en ny Nasjonal transportplan presenteres.

Jon Georg Dale har nylig samlet det som kalles den «politiske kontaktgruppen» for den neste transportplanen. Representanter fra fylkene, politikere fra de fire største byene, KS og ledelsen i Statens vegvesen, Avinor og Jernbanedirektoratet var innkalt. De fikk klar melding fra Dale: Han vil innføre en helt ny måte å jobbe fram transportplanen på — før den skal legges fram for Stortinget våren 2021.

Tradisjonelt har «ekspertene» og fagetatene hatt en styrende hånd på rattet når denne omfattende planen er blitt utformet. Både Statens vegvesen, Avinor, Kystverket og det daværende Jernbaneverket har i god tid før den endelige politiske behandlingen av transportplanen laget sin egen plan, med sine egne prioriteringer og økonomiske beregninger. Disse har så blitt bredt presentert på en stor pressekonferanse.

En slik framgangsmåte gir åpenbart disse etatene en svært stor grad av definisjonsmakt. Nå vil Dale redusere denne makta, og i stedet få fylkene langt sterkere på banen. Fylkene får en åpen dør for å fremme sine forslag til hvilke prosjekt som skal prioriteres. Det gir mer innflytelse, mer påvirkningskraft, og selvsagt: Det blir vanskeligere for fylkespolitikerne å kritisere av transportplanen i ettertid.

Slik mener samferdselsministeren at det blir pekt ut en mer presis og fornuftig retning for hvordan en skal forme en samferdselspolitikk for framtida. Og det høres åpenbart fornuftig ut å involvere fylkene mer — bare man klarer å unngå regionalpolitiske, endeløse dragkamper.

Minileder

Why Vy?

Norges Statsbaner (NSB) bruker 280 millioner kroner på å skifte navn til Vy.

Mange i Nord-Norge lurer på hvor mange meter ny jernbane det kunne gitt oss i nord.