Flaut, pinlig og unødvendig med kvinnedag...

KVINNEDAGEN...  Foto: Trond Sandnes (tegning)

I Midt-Troms er to av ti ordførere kvinner

leder

Å markere kvinnedagen er viktig og riktig. Men markeringen — og budskapet bak — burde være unødvendig i Norge i 2019.

Egentlig er det jo både flaut og pinlig at vi i 2019 er nødt til å ha en kvinnedag — på linje med Verdens dag for sosial rettferd som var 4. februar. Eller 21. februar, den internasjonale dagen for skog. Eller 12. juni — verdens dag mot barnearbeid.

Det burde vært den største selvfølgelighet av verden at menn og kvinner behandles likt. Det burde være like naturlig som luft at kvinner får den samme lønna, de samme rettighetene og de samme mulighetene som menn. Men slik er det altså ikke.

Eksemplene er mange på de store forskjellene, også i «det moderne» Norge anno 2019. Forskjellene er svært synlig i statistikkene. SSB har nylig offentliggjort tall som viser at menn som jobber i Norge i snitt tjener 45.000 kroner i måneden. Kvinnene tjener 42.000. Verst er det i privat sektor, der er forskjellen 48.000 mot 41.000 kroner. I kommunene er stillingen 43.000-40.000 og i staten står det 53.000-47.000 mellom menn og kvinner. Det er opprørende.

Fortsatt er det betydelig flere menn enn kvinner som er ledere, både i næringslivet og det offentlige — og i politikk og organisasjonsliv. I Midt-Troms er to av ti ordførere kvinner. I nye Senja kommune er tre av åtte ordførerkandidater kvinner. At Norge har kvinnelig statsminister og at tre av regjeringspartiene ledes av kvinner nyanserer bildet. Men det retter ikke opp skjevheten.

Menn sørger for at de selv fortsatt får bedre betalt enn sine kvinnelige kolleger. Menn utlyser, ansetter, bedømmer og belønner. Og de sørger mest for sine. Så derfor må vi altså i 2019 gå i tog, holde appeller og tale for likestilling. Det er nesten ikke til å tro.

Andre land er verre enn oss, sier mange. Det er den samme retorikken som du hører i klimasaken, om oljeboring og krangling i sandkassa i barnehagen. Det er hjelpeløst. Skal vi få til en endring, må vi starte med oss selv.

Mange hevder at kvinnene selv må stå opp og kreve. At de er for feige — og at de stoler for lite på egne ferdigheter. At de er sine egne verste fiender. En sannhet med sterkt behov for modifikasjoner. Hvor mange menn i ledende posisjoner er egentlig villig til å tre til side, gi oppbakking og skyve fram og heie på sine kvinnelige kolleger?

Kanskje er vi verdens beste land på likestilling. Men det forteller mer hvor hinsides dårlig stelt det er andre steder på kloden, enn hvor flinke vi er i Norge. Ett eksempel er ufrivillig deltidsarbeid, som spesielt kvinner i helsesektoren i Norge utsettes for. Ufrivillig deltidsarbeid er et svært viktig likestillingsspørsmål som må settes høyt på den politiske dagsorden.

Men: Selv på en dag som dette, må det det være legitimt å poengtere at kvinnene selv har en jobb å gjøre. Full likestilling også stiller krav om at kvinner faktisk svarer ja når de blir forespurt om verv og sentrale posisjoner innenfor privat næringsliv, offentlig forvaltning eller politikk og organisasjonsliv.


Minileder: Gratulerer!

Og da gjenstår det bare å ønske alle kvinner en fin dag, og gratulerer med 8. mars!

Og til alle menn som trenger det: God bedring!