Sannhet og forsoning

FEIRER: 6. februar er Samefolkets dag.   Foto: Lise Åserud, NTB Scanpix

Det er trist at man i 2019 må leve med kritikk og hets for å være den man er

Folkebladet på lederplass onsdag 6. februar
leder

Samefolkets dag fikk et nytt løft i forbindelse med 100-årsmarkeringen i Trondheim i 2017 — og mange anser det som en selvfølge å ferie dagen i dag med glede og stolthet. Det er imidlertid ikke en følelse som har kommet rekende på en fjøl.

Mange steder har det vært en tydelig revitalisering av det samiske, noe vi tror skaper ekstra trygghet. Samefolkets dag, Markomennu, Riddu Riddu og joik i beste sendetid synliggjør og løfter samiske kulturuttrykk og stolte tradisjoner, men etter honnørord og fanfarer kommer hverdagen susende med sitt alvor.

Vel så viktig er dermed den virkeligheten man møter i dagliglivet, enten det er i barnehage, skole, helse og omsorg, fritidsaktiviteter og naturlige, sosiale møteplasser Det er her omforente samarbeidsavtaler eller forvaltningsområder forplikter. Mange er opptatt av kostnader og problemer, men vi bør kanskje være flinkere til å se fordelene og mulighetene som ligger i samarbeid og mangfold.

I 2018 ble sannhets- og forsoningskomiteen opprettet. Kunnskap er viktig for å skape større forståelse for minoriteters bagasje og hverdag. Denne forståelsen kan være avgjørende for evnen til å oppdrive empati for de som har gjennomlevd fornorskning, usynliggjøring og umyndiggjøring, enten det er fra internatlivet eller identitetskriser gjennom livsløpet. Mange har traumatisk opplevelser, mens andre bærer med seg spor fra strukturell forskjellsbehandling i det daglige.

For mange kan skamfølelsen henge igjen, både på grunn av brutale eksempler på nedvurderingen av identitet og språk fra storsamfunnet, men også fordi man mistet disse kulturelle markørene som betyr så mye for røtter og stolthet. Da blir man på sett og vis bondefanget. Da kan man sitte igjen med distanse til både det norske og samiske — og kanskje dobbel skam.

Sannhets- og forsoningskommisjonen kan være et instrument for å salve sårene, både på grunn av kunnskapen og den prosessen som skal gi oss en oversikt over virkningene av fornorskningspolitikken helt fra 1700-tallet og fram til 1960-årene. I debattene ser vi at utfordringene fortsatt er mange — og unge artister som Ella Marie Hætta Isaksen og Marja Mortensson har gjennom sine vitnesbyrd gitt klar beskjed om at veien fortsatt er tornefull. Det er trist at man i 2019 må leve med kritikk og hets for å være den man er. Sosiale medier kan være rene kloakken når samiske tema omtales.

Synliggjøring og alminneliggjøring gjør hverdagen enklere for minoriteter, enten det er det samiske, kvenske eller innvandringsmiljøer som trenger oppdrift. Det er viktig å bli sett og forstått, og mange av forbildene fra kultur, idrett og samfunnsliv blir ekstra viktig.


Minileder: Svindel

Svindel på sosiale medier øker kraftig i omfang. Stadig flere nordmenn lar seg lure.

Sosiale medier kan være ganske usosiale.