Forsvarssjefen, nordområdene og satsing

Det betyr også å satse på Hæren og landmakten, der indre Troms er et kraftsenter

leder

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen sier det nå rett ut: Forsvaret er for lite. Han peker særlig på Marinen og landmakten, men viser også til at det er behov for å trappe opp innsatsen for å lete etter russiske ubåter.

Bruun-Hanssen peker på at Norge er Nato i nord. Han vil ha flere folk i Forsvaret, med andre ord styrke landmakten. Det har betydning for indre Troms, dersom politikerne lytter og forstår.

Forsvarssjefen slår fast at Russland ikke har så mange ubåter, men at disse har et betydelig skadepotensial. Å holde kontroll på deres nærvær er avgjørende. Samtidig sier forsvarssjefen at oppgaven har blitt mer krevende.

Bruun-Hanssen peker på at det er en viktig oppgave å lokalisere ubåtene før de kommer ut i Atlanterhavet, og Nato har derfor bedt medlemslandene om å «anskaffe flere plattformer og heve kompetansen» på området». – Skal politikken «Norge er Nato i nord» kunne håndheves i fremtiden, må vi styrke vår evne til anti-ubåtoperasjoner ytterligere fra dagens nivå, slår forsvarssjefen fast.

Behovet for å styrke anti-ubåtoperasjoner kan for eksempel bety et økt behov for flere P8-fly, men det kan også bety at Nato må drive mer omfattende anti-ubåtoperasjoner fra norsk jord. Når flystasjonene på Andøya og Bodø legges ned, øker presset på Evenes.

Det er ventet at forsvarsminister Frank Bakke-Jensen til våren skal gi beskjed om hvilken basestruktur han ønsker seg. De som er optimistisk med hensyn til at Andøya skal få beholde overvåkingsflyene, peker på at dersom Evenes ikke håndterer etterspørselen som forventet, må Andøya bestå. Spørsmålet blir derfor: Er Evenes i stand til å ta imot flere norske P8-fly og økt Nato-nærvær?

Norge har imidlertid flere anti-ubåtkapasiteter på Andøya. FSTA — Forsvarets stasjon på Andøya — er en annen kapasitet, som drives av E-tjenesten. Det er alminnelig antatt at stasjonen lytter på kabler som strekker seg nordover fra Andøya. Kanskje kan signalet fra forsvarssjefen like gjerne bestå i at denne delen av Forsvaret styrkes.

Den viktigste erkjennelsen fra forsvarssjefen er likevel at Forsvaret er for lite. Det betyr at pengebruken må økes. Til nå har Stortinget satset på kostbare investeringer, nye jagerfly, nye overvåkingsfly, nye fregatter og ubåter. Nå må det satses på folk. Det betyr også å satse på Hæren og landmakten, der indre Troms er et kraftsenter. Det er et signal vi antar Stortinget lytter til.

Minileder: Sperregrensa

700 har meldt seg ut av KrF etter at regjeringsplattformen ble presentert.

Er det flere igjen?