Foretaksmodellen — moden for endring

leder

Administrerende direktør Lars Vorland har bedt styret i Helse Nord finne sin etterfølger, i tråd med det han antydet tidligere i fjor. Det er sannsynligvis viktigere at foretaksmodellen etterprøves og skiftes ut.

Det blåser på toppene. Det har Vorland i høyeste grad fått merke det siste året, med flyambulansesaken og PCI-saken som to av de største utfordringene, i tillegg til det interne bråket som endte med skifte av styreleder. På toppen av det hele har han ledet beslutningsforumet for nye metoder, der han har stor innflytelse på hvilke medisiner pasienter skal ha tilgang til her til lands.

Det kan være en ide å minne om at Vorland har sittet på sin post i 15 å. Direktøren har styrt foretaket med stor grad av lojalitet, integritet og tilgjengelighet, selv om mange har vært svært uenige i mange av veivalgene som er gjort for spesialisthelsetjenesten, inkludert retningen som ble staket ut for ambulanseflyene.

Det faktum at man i helseforetakets regi ikke har gjennomført en grundig, faglig og uhildet utredning for hvordan helsekronene skal brukes for sykehuspasientene, er en unnlatelsessynd av betydelig format. Det har også vært flere tilfeller av at man ikke har klart å skjære gjennom når det begås åpenbare feilslutninger og urett mot pasienter. At man kan leve med at pasienter blir sittende mer enn et halvt døgn i Tromsø etter en konsultasjon på UNN, er en gåte. Både helseforetaket og statsråder har toet sine hender.

Og det er poenget: Vorland har vært lojal mot foretaket og de beslutninger som tas av styret — dermed har vi et system som har for liten demokratisk kontroll, rent bortsett fra at helseministeren naturligvis kan ta affære. Ikke bare forteller det oss at folkevalgte har blitt holdt på en armlengdes avstand gjennom hele prosessen, men også at dette er et ikke-eksisterende problem eller samtaleemne der makta befinner seg.

Dette handler om systemfeil og systemkritikk, ikke et slags karakterutskrift for en direktør som har stilt seg lojalt overfor det som blir vedtatt av politikere og eget styre. Det henleder til foretaksmodellen, som i stor grad setter politikerne på gangen. Målet om å delegere makt og innflytelse nedover i organisasjonen, har ikke blitt innfridd. Snarere har det blitt byråkrattungt vesen, der ansvarliggjøringen er diffus og der man faktisk kan sette kvalitet til side for å finne økonomisk balanse. Ambulansesakene i vår region er et eksempel på det — det samme med ambulansebåten i øyriket utenfor Harstad og Senja.

Aller verst er det imidlertid å tenke på at flittige arbeidsmaur og hvite engler i sykehusvesenet har så travle dager, at de ikke kan by på den omsorgen de gjerne vil. Varme hender og en liten prat med utrygge pasienter, er lite kompatibel med resultatkravene i foretakene.

Minileder: Forbud?

Seks av ti mener at privat bruk av fyrverkeri bør forbys, viser en undersøkelse fra NITO.

Det så ikke sånn ut på nyttårsaften.