2018 — dramatikk og politikk

DRAMATIKK OG POLITIKK: Et år med dramatikk godt over normalen i norsk politikk er tilbakelagt, skriver Folkebladet på lederplass.  Foto: Terje Pedersen, NTB Scanpix

2019 er kommunevalgår, som vil få høylydte rikspolitiske overtoner

Folkebladet på lederplass mandag 31. desember 2018
leder

Et år med dramatikk godt over normalen i norsk politikk er tilbakelagt. Mye av dramatikken var i sitt vesen ikke av politisk art, men bidro til å skjerpe fronter mellom personer og mellom ulike strømninger innen de berørte partiene.

Året startet med metoo-stormen og Trond Giskes detronisering i Ap, en gallupmessig knekk partiet først overvant i august. Så gikk det slag i slag med mistillitsforslag og daddelvedtak, statsrådsutskiftninger og opprivende interne brytninger i både Venstre, Frp, Sp — og, i en klasse for seg, KrF etter Knut Arild Hareides høye spill og knepne tap om sideskifte i regjeringsspørsmålet. Men året ble også innledet med en regjeringsutvidelse da Venstre sluttet seg til Erna Solbergs lag.

Det nye året starter i samme spor, med en borgerlig flertallsregjering som overveiende sannsynlig utfall og med et — med alle relevante forbehold — gode sjanser til å bli sittende ved makten resten av denne stortingsperioden. Og hva med Erna Solbergs utbasunerte mål om fornyet mandat i 2021?

Målet er i og for seg selvsagt. Men forsøk på sannsynlighetsberegning gir liten mening, gitt turbulensen på mange plan i norsk politikk for tiden, og de jevnt over snaue marginene mellom regjeringsalternativene.

Gjennomsnittet av åtte partimålinger i desember gir de fire partiene som skal i regjeringsforhandlinger 75 mandater, mens de tre tidligere rødgrønne regjeringspartiene Ap, SV og Sp ville ha fått 86 og dermed knepent flertall uten Rødt. Ap og Høyre har kommet seg henholdsvis opp på og ned til et nivå rundt 2017-valget, ifølge valgforsker Bernt Aardals beregninger for DN. Frp flater ut etter en nedgang. Men småpartienes desimaler blir trolig avgjørende.

Etter at SV dro ifra feltet har KrF, Venstre, Rødt og MDG hatt en bemerkelsesverdig jevn samling i bånn, på pluss/minus sperregrensens fire prosent. De omtalte rystelsene i KrF og Venstre har knapt gitt utslag, noe som må dempe KrFs forventninger til en eventuell regjeringsinntreden.

2019 er kommunevalgår, som vil få høylydte rikspolitiske overtoner. Men hva året ellers måtte bringe av politisk dramatikk, bør vi koste på oss noen blikk ut i verden — i takknemlighet over et, fremdeles og tross alt, stabilt, velfungerende demokrati.


Minileder: Godt nytt år!

Og så er tiden inne for å ønske alle Folkebladets lesere, seere, kunder og bidragsytere et riktig godt nytt år!