«Viktig med fakta om oppdrett og torsk»

SANNHET: Sannheten bør alle parter være opptatt av, ikke minst oppdrettsnæringa, skriver Folkebladet på lederplass.  Foto: Vidar Bjørkli

Havbruket må sikre seg tilfredsstillende kunnskap om sine fotavtrykk

leder

Et bredt anlagt forskningsprosjekt som skal se nærmere på hvordan oppdrett påvirker torskestammen i nord skal igangsettes. Forhåpentligvis gir det et faktagrunnlag for å debattere, i stedet for «folkesporten» synsing, som gjerne bidrar til at dialog blir vanskeligere.

Onsdag ble det kjent at Forskningsrådet bevilger 24 millioner kroner til å kartlegge situasjonen. Det har vært undersøkt en rekke ganger tidligere, det skal sies, men håpet er at man denne gangen kan få mer entydig viten om hvilke mekanismer som er i sving.

I løpet av fem år skal renommerte Havforskningsinstituttet bruke 41 millioner kroner på forskningen, men i den store sammenhengen bør det være overkommelig for samfunnet.

Sannheten bør alle parter være opptatt av, ikke minst oppdrettsnæringa som til enhver tid må stå til regning for beskyldninger om at de setter igjen for store fotspor i naturen. Selv om man gjorde gode forsøk på tettere dialog mellom villaksinteresser og havbruk, ligger det en spenning i lufta. Nettopp fordi det er så store verdier på spill. Både penger og immaterielle verdier.

Også i vår region er debatten betent, forståelig nok. Det handler om store laksevassdrag som Målselva, Lakselva på Senja og Salangselva, og flere andre, mindre vassdrag. Derfor er både interessentene og folk flest svært opptatt av problemstillingen. Det er også fjordfiskerne, som lenge har hevdet at torsken skyr oppdrett.

Samtidig er altså oppdrettsnæringen høyst tilstedeværende, anlegg bygd på gründervirksomhet, som i dag drives av store konsern. Ringvirkningene er store, og fra havbruksfondet drysser det millioner til kommunene. I spenningsfeltet mellom disse to erkjennelsene, ligger det påstander og krav om både lukkede anlegg og landbaserte anlegg.

Det er investeringer som også bør tuftes på mer viten, også om luseproblematikk, bruk av kjemikalier og betydningen for fjordens kondisjon.

Havbruksnæringen bruker store summer på kontroll og overvåking, men må også forholde seg til den almenne bekymringen og omdømme. Det handler også om at både oppdrettsnæringen og myndighetene vil øke produksjonen, samtidig som verden behøver matproduksjon.

Da må eksempelvis både landbruket og havbruket sikre seg tilfredsstillende kunnskap om sine fotavtrykk. Det kan dette prosjektet fra Havforskningsinstituttet og en rekke samarbeidspartnere bidra med de neste fem årene.

Minileder

Rik, rikere

De rike i Norge blir stadig rikere. Ti prosent av husholdningene eier over halvparten av den samlede formuen.

En grei påminning nå som vi skal være snille og kjøpe gaver til hverandre.