Stempling ut på dato

Vi kaster mindre mat, år for år – og stadig færre gjør det på grunn av datostemplingen.  Foto: Tore Meek, NTB Scanpix

leder

Vi kaster mindre mat, år for år – og stadig færre gjør det på grunn av datostemplingen. Det viser en fersk rapport fra Østfoldforskning, som har kartlagt det såkalte matsvinnet her i landet siden 2010. En nedgang i svinnet på 17 prosent de to siste årene gir et håp om å nå FNs bærekraftmål på dette området, og den avtalen matvarebransjen og myndighetene inngikk i fjor ser ut til å bli et godt verktøy i dette arbeidet.

Men mye avhenger av hvordan den enkelte husstand styrer sine innkjøp og håndterer sine kjøleskapshyller. For landets husholdninger står fremdeles for 58 prosent av alt matsvinn – gjennom de plastposene som bæres ut i søppelkassene – mot 24 prosent i matindustrien og 13 prosent i butikkleddet.

Grunnene til at folk flest kaster mat, er et studium verdt. Og her kan forskerne fortelle at andelen som svarer «gått ut på dato» er redusert med over 50 prosent. Dette er et brudd med funnene i tidligere år – og varsler forhåpentlig en ny trend.

For det kan ikke være tvil om at datomerkingen har bidratt til at altfor mye fullt spiselig mat har gått i søpla. Det starter allerede i butikken, der det faller lett å plukke varer med lengst holdbarhetsstempling, med den følge at den nærmeste datoene skyves bakover i hyllene.

Formålet med datomerkingen er selvsagt det beste, å hindre at vi får i oss matvarer som kan true liv og helse. Men nærmest parodiske datoregler – med klokkeslett på minuttet – bidrar mer til matsvinn enn til forbrukerveiledning. Sunn fornuft er et nødvendig supplement.

Derfor er det da også innført et skille mellom «siste forbruksdag» og «best før», i visse tilfeller med tilleggsinformasjon av typen «ofte like god etter». Enda mer effektivt vil det være å bruke syn, smaks- og luktesansen.

Om statistikken går i riktig retning, er det et stykke igjen til målet. Fjorårets svinn av spiselig mat tilsvarer 73 kilo per innbygger. Flere butikker gir i stedet «overskuddsmat» til humanitære organisasjoner, og en egen kjede for matsvinnvarer har åpnet butikk flere steder i landet. Bra tiltak begge deler.

Men det beste vil være å produsere mat – og å kjøpe den – i et omfang som i større grad tilsvarer behovet. Og å jobbe videre med reglene for datostempling.


Minileder: Høyresving?

I dag skal Krf bestemme om de vil samarbeide mot rød eller blå side i norsk politikk. Røde KrF-ere vil forlate partiet ved høyresving, melder NTB.

Så gjenstår det bare å se hva den gjengse KrF-er mener om å hoppe av i svingen?