God dyrevelferd — viktig for forbrukerne

BIDRAG: - Det er grunn til å tro at slik merking vil være et ytterligere bidrag i arbeidet med å forbedre kvalitet på råvarene, at det er et posisivt bidrag både for dyrene og forbrukerne. Ett eksempel på kriterier er at ku og kalv skal være sammen i minst seks uker, skriver Folkebladet på lederplass.   Foto: Mattilsynet

Det smaker ikke bare bedre, det hjelper på vår samvittighet

leder

Forbrukerne — kundene i kjøttdiskene i norske butikker — er blitt mer bevisste på både kvalitet på maten, og at kjøttet skal komme fra dyr som har hatt god velferd.

Derfor er det bare positivt at dyrevernalliansen har startet Dyrevernmerket, en merking av mat som har oppfylt strenge kriterier for god dyrevelferd. Men ikke alle er like begeistret, blant annet Norges Bondelag.

Rema 1000 er samarbeidspartner med Dyrevernalliansen om matmerket, og skal gå inn med over åtte millioner kroner for å finansiere oppstarten av dette tiltaket.

Det er grunn til å tro at slik merking vil være et ytterligere bidrag i arbeidet med å forbedre kvalitet på råvarene og at det er et posisivt bidrag både for dyrene og forbrukerne. Derfor bør flere matvarekjeder melde seg på og bidra.

Dyrevernalliansen jobber ufortrødent for å forbedre velferden for dyrene. Men selv om det gpr i riktig retning, mener alliansen at dagens minimumskrav til dyrevelferd ikke tar godt nok vare på dyrene. Derfor har de laget nye kriterier som skal forbedre livet til storfe og kylling. Organisasjonen har rådført seg med forskere og bønder som er med i merkeordningen. Bøndene som er med betaler egenandeler. Ett eksempel på kriterier er at ku og kalv skal være sammen i minst seks uker.

Norges Bondelag har inntatt en negativ holdning til prosjektet. Bøndenes egen organisasjon mener at de dyrevelferdsprogrammer som allerede finnes er gode nok og favner bredere — blant annet for kylling og kalkun. At kostnadene vil øke for organisasjonens medlemmer bekymrer også.

Med utgangspunkt i at stadig flere av kundene blir bevisste i sine valg, burde ikke den ene ordningen utelukke den andre. Det viktigste er at de favner bredt, at de er til å stole på, og at forbrukerne vet hva de kjøper og forstår ordningene.

Selvsagt koster det penger, men ikke bare for bøndene. Rema 1000 gjorde eksempelvis sist vinter et grep som ble lagt merke til: Vanlige, hurtigvoksende kylling ble byttet ut med en friskere — og dyrere — kyllingrase. Og Rema 1000 tror det lønner seg på sikt. Det får kjeden forhåpentligvis rett i.

Jo flere bønder og jo flere matvarekjeder som blir med på merkeordningene, jo mer fokus blir det på dyrevelferd. Målet er jo bedre kvalitet på kjøttet og at vi forbrukere skal vite at dyrene har levd et godt liv. Det smaker ikke bare bedre, det hjelper på vår samvittighet.

Minileder

Joker?

Denne regionreformen har vært helt «Joker Nord», uttalte Tonje Brenna, gruppeleder for Akershus Arbeiderparti, under Debatten på NRK.

Men Arbeiderpartiet har ikke akkurat framstått som en joker for å finne en løsning.