Vil hjelpe deg å unngå luksusfellen

FORBRUK – Med en middels høy inntekt har det tidligere vært bare å «trykke på knappen» dersom man ønsket store forbrukslån, skriver Folkebladet på lederplass.  Foto: Tom Benjaminsen, iTromsø

Og det finnes nok av låne-tilbydere som beveger seg på kanten av regelverket. En strengere regulering er derfor på sin plass.

Folkebladet på lederplass 2. juli 2018
leder

Det er et klokt grep av finansminister Siv Jensen (Frp) å stramme inn bankenes utlånspraksis for forbrukslån — og dermed hjelpe mange til å unngå luksus-fellen.

Nylig instruerte finansministeren Finanstilsynet om å utarbeide en forskrift for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån. Det er på tide — og helt åpenbart et nødvendig politisk grep. Forbrukslån kan være fint. Men både enkelte forbrukere og mange lånetilbydere har et for avslappet forhold til både forbrukslån og mulige konsekvenser at «lettvinte løsninger.» Og det finnes nok av låne-tilbydere som beveger seg på kanten av regelverket. En strengere regulering er derfor på sin plass.

Statistikken forteller det meste: Norske husholdninger har over dobbelt så mye gjeld som årlig inntekt — i gjennomsnitt. Veksten i forbrukslån har vært formidabel, og i dag sliter nordmenn med over 100 milliarder i forbruksgjeld. Hele 14 prosent av norske husholdningers renteutgifter går til forbrukslån, selv om disse lånene er betydelig mindre enn bolig- og billån. Men til gjengjeld straffes låntakerne med betydelig høyere renter, ofte mellom 15 og 20 prosent.

I fjor ble det gjort en meget viktig endring: Aggressiv markedsføring av forbrukslån ble forbudt. Långivere har ikke lenger anledning til å bruke reklame som sier at det er en fordel å ta opp lån raskt. Det er blitt bedre, men fristelsene står i kø, også på reklamefronten: Akkurat nå reklameres det eksempelvis med ferieturer, og hvor enkelt det er å ta opp forbrukslån for å oppleve drømmeferien — her og nå. Solhungrige nordlendinger kan lett bite på...

Finans Norge og IT-selskapet Evry skal nå drive norske registre over forbruks- og kredittkortgjeld. Det gjør at banken og andre utlånere enkelt kan finne ut hvor mye forbruksgjeld en potensiell kunde har. Slik kan grensen for hvor mye forbrukslån hver enkelt kan ta opp bli tydeligere.

Med en middels høy inntekt har det tidligere vært bare å «trykke på knappen» dersom man ønsket store forbrukslån. Å låne millionbeløp har faktisk vært mulig, på en-to-tre. Det er dessverre flere triste eksempler på sånt.

En rapport fra Finanstilsynet konkluderer da også med at flere banker avviker fra regelverket når de tilbyr forbrukslån. Når de konfronteres er unnskyldningen at «konkurrentene gjør det samme». «Dette er ikke en akseptabel begrunnelse», konstaterer Finanstilsynet. Det har de helt rett i. Og beviser med all tydelighet at en ny forskrift er på sin plass!