Til tross for stadige politiske grep og nye ordninger for å redusere antall uføre i Norge — statistikken går i feil retning.

Nye tall viser at nesten hver tiende person i arbeidsfør alder i Norge mottar uførtrygd. Bare på ett år har antallet økt med 7.600 personer. Totalt er det nå 325.000 personer i Norge som mottar uføretrygd. Flere kvinner enn menn er uføre, mens ca. ti prosent av mottakerne har innvandrerbakgrunn.

Tallene er høye, også sammenlignet med andre land vi ofte trekker paralleller med. Men det stopper ikke her. Ifølge NAVs egne prognoser vil tallet øke i årene framover. Og økningen er foruroligende stor: Ved inngangen til 2020 vil Norge ha 11.000 nye uføretrygdede. Og enda verre: Det er aldersgruppa under 54 år som øker mest. I dag er det naturlig nok i aldersgruppa fra 60 til 67 år vi finner flest uføretrygdede. Men framover vil vi i denne gruppa se en nedgang. Det er blant de betydelig yngre at antallet øker mest.

Det er store forskjeller landet rundt. På topp på statistikken ligger Nordland, Finnmark, Østfold og Hedmark — her er ca. 12 prosent av arbeidsstyrken uføretrygdet. I Troms er tallet 11 prosent, mens Akershus og Oslo kommer desidert best ut.

Hvilke grep kan tas? På statsbudsjettet er det satt av 86,3 milliarder kroner for å dekke utgiftene til uføretrygd. Bare på ett år — siden budsjettet ble revidert i fjor vår — har denne enorme utgiftsposten for landet økt med 2,5 milliarder kroner. Denne velferdsytelsen har altså en meget sterk vekst — og det kaller på politiske rgrep.

At folk blir erklært uføre har mange årsaker. Og la det ikke være tvil; Uføretrygd er en fundamentalt viktig ordning i den norske velferdsstaten, som må bevares og utvikles. Men likevel må det analyseres hvordan veksten kan stoppes, og antall personer på uføretrygd kan reduseres. For det er landet tjent med.

Mange ordninger er lansert, men det betyr ikke at man må utvikle nye, ikke minst må man se på muligheten for å kombinere jobb og trygd, og øke mulighetene for å gå fra uføretrygd tilbake til jobb, deltid eller heltid, dersom helsesituasjonen hos mottakeren bedrer seg. Det må ikke være slik at dersom man blir uføretrygdet, så er man det resten av livet.

At stadig flere yngre mennesker blir passive mottakere av uføretrygd har ikke Norge råd til, og det er heller ikke bra for dem det gjelder. Oppfølging, tilrettelegging og fleksible ordninger er stikkord for å lykkes med å få flere i jobb.

Minilederen: Jaha?

Ap-leder Jonas Gahr Støre sier at partiet vil føre en «streng, rettferdig og raus» asylpolitikk.

Støre — ikke bare tåkefyrste, nå også Ole Brumm.