Fremskrittspartiet har hatt noen tøffe møter med seg selv det siste året.
Partiet ble stiftet som «Anders Langes Parti Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep» (ALP), men skiftet i 1977 navnet til Fremskrittspartiet. Etter mange år med ørkenvandring på Stortinget, ble partiet medlem av regjeringen Solberg i 2013. Det har satt sine spor, men i hovedsak har partiet klart å beholde sin oppslutning.
Fremskrittspartiet har hatt mange muligheter til å selvdestruere. I 2013 lovet partiet nærmest å fjerne alle bompenger langs veiene. Partiet er milevis unna å nå dette målet. Skattene er riktignok senket på enkelte områder, men på avgiftsområdet har partiet vist seg å være like oppfinnsom som Erik Brofoss, mannen bak sitatet «Det er utrolig hva folk kan betale i skatt, bare de blir vant til det.»
Plastposeavgifter, flyseteavgifter og nå sist sukkeravgiften er saker som har sukret og forsuret det offentlige ordskiftet de siste årene med Siv Jensen som finansminister. Vi vil tro at mange av Fremskrittspartiets kjernevelgere har tungt for å fordøye disse avgiftene, og vil måtte finne trøst i andre politiske seire.
Partiet vil selvsagt selv ikke innrømme at det er en aktiv medspiller for å få disse avgiftene vedtatt, men vil typisk nok skylde på «de andre». De andre er i denne sammenhengen Høyre, og senere også Venstre og KrF.
Frp må minnes om at en stemme for eller imot en avgift, er en temmelig binær tilstand, omtrent som graviditet. Enten er du gravid, eller så er du det ikke. Det er faktisk ikke mulig å hevde seg litt gravid, eller påstå at man stemmer for en avgift man er imot. Frp må lære seg det.
Prisen for å sitte i en mindretallsregjering, er kompromisser. Ett av disse kompromissene er i det siste satt under debatt, og mange trodde at sukkeravgiften skulle falle. «Harryhandelen» har steget til 15 milliarder, og hver dag kommer det flere tonn med godteri per post til norske innbyggere fra Sverige. Avgiften bidrar med to milliarder kroner til statskassen, men setter likevel norske arbeidsplasser i fare til fordel for nye arbeidsplasser i Sverige og andre land.
Det skal likevel nevnes at i en tid der det norske samfunnet og den vestlige verden preges av fedme, er en sukkeravgift slett ikke det dummeste å slåss for, men det aner oss at dette resonnementet ikke gjelder Frp-ere.
Minilederen: Går ikke videre
Først kuttet de formiddagsrutene, så sluttet de å fly til Tromsø, nå kutter de Bodø — og vips er Widerøe borte fra Bardufoss etter nøyaktig ett år.
Du kommer deg ikke fra Bardufoss til de to store nordnorske byene lenger, sånn helt uten Widerøe.
