De lokale historiene om søppel og rask som åpenbares når snøen tiner rundt oss, gjør oss både pessimistiske og optimistiske. Begge historiene handler om grunnverdier, holdninger og respekt for hverandre og omgivelsene.

Vi får stadig tips og meldinger om meningsløse søppel-deponier i nærmiljøet. Det finnes nesten ikke grenser for hva som blir hensatt, smurt utover vegetasjonen eller kastet motivasjonsløst på den flekken man befinner seg. Selv gratis avfall blir tippet, nær sagt rett utenfor nesetippen.

Det er sorgens kapittel å finne etterlatenskaper i naturen, kanskje spesielt når det er søppel som ikke er nedbrytbar og som kan skade natur og dyreliv over lang tid. Plast har med god grunn blitt et viktig tema i så måte, men det handler altså om en helhet og de holdningene vi skal formidle til nye generasjoner.

Heldigvis får vi opp nye generasjoner, som ser at planeten ikke tåler å være en søppelkvern. Det trengs resirkulering og et annet forhold til disse prosessene. Det er flott at skoleklasser og idrettslag blir med! Og det er viktig at dugnadsånden vedlikeholdes — og at de som plukker søppel ikke får en regning i handa, som takk for bidraget.

Såkalt herreløst avfall som blir plukket av hvermansen, burde ha vært belønnet med en panteordning. Hvis prinsippet er at de som forsøpler skal betale, er det helt andre som bør få smekken.

De som uselvisk plukker søppel, eller tar inivtiativet til å rydde i nærmiljøet, er gjerne de samme som har vært der bestandig, som plutselig fjerner søppel på en kilometer lang strand. Disse spydspissene er ekstremt viktig for lokalsamfunnene, ikke minst for våre holdninger.

Parallelt med dugnadsånden er det behov for profesjonaliserte ryddeaksjoner. Det deles ut en del penger i dag til diverse organisasjoner, blant annet for å rydde strender. Det er flott. Det er imidlertid et hav av søppel der ute — og det trengs koordinering og planer for å gjøre dette mest mulig effektivt.

I tillegg trengs det er internasjonalt samarbeid, ikke minst med tanke på at de største bergene av havsøppel befinner seg på andre siden av kloden. Norge kan gå foran.

Minilederen: Hei sveis!

Botnhamn Sveis har gjort en storinvestering, og satser 12 millioner kroner på en båtlift som kan ta på land båter helt opp til 140 tonn.

Et kjempeløft for bedriften — og for lokalsamfunnet på Senja!

Søppelet vi slenger fra oss begynner å bli et samfunnsproblem. Foto: Stein Wilhelmsen