Finnes det egentlig noen vei ut av uføret for Jonas Gahr Støre? Bildet som nå tegnes av Ap-lederen er at uansett hva han foretar seg, blir det feil.

Det er vanligvis et svært vanskelig, for ikke si umulig, utgangspunkt for en partileder. I de fleste sammenlignbare tilfeller ville det endt med avgang og en ny frontfigur. Støre har slitt lenge. Men han har tilsynelatende sittet trygt og hatt tillit i de viktigste deler av partiorganisasjonen. Men hvor lenge kan det vare? Spørsmålet er naturlig etter nok en bunnmåling, denne gang i VG der partiet får 22 prosents oppslutning.

Det er så lavt at det nesten ikke er til å tro. Det handler om «selveste» Arbeiderpartiet, ørnen i norsk politikk, som selv ikke i opposisjon klarer å mobilisere velgere. Tiden som Norges desidert største parti er definitivt forbi. Trolig vil Ap i overskuelig framtid være nummer to i Norge - bak Høyre. Det ville vært en umulig tanke for bare noen få år siden.

Analysen av hva som gikk galt i Arbeiderpartiet er både enkel og komplisert. Det enkle er at partiet gjorde en elendig valgkamp og et katastrofalt valg i fjor. Så kom #metoo. Trakasserings-tsunamien har rammet mange, og stort sett alle politiske partier. Men ingen er så skadeskutt som Ap etter #metoo. Ikke fordi partiet hadde flest saker og de groveste anklagene mot seg. Men fordi det rammet og lammet ledelsen i partiet, og forsterket en hinsides maktkamp - mellom personer, regioner, landsdeler og om politisk retning. Partiledelsen har forsøkt og forsøker fortsatt desperat å løse saken og roe gemyttene, men har ikke lyktes.

Enkelte politiske kommentatorer mener det aldri har vært verre enn nå, og at Støre aldri før har vært så hardt presset. Giske-saken rir fortsattt som en mare, fordi den har blitt mye mer enn en #metoo-sak. Personmotsetningene, krangelen og de skitne grep er så tydelige at hvermansen rystes. «Folk flest» liker ikke langvarige krangler og strid som aldri tar slutt. Det er det vi ser på meningsmålingene nå. Og grunnfjellet i partiet begynner å få nok og forvitrer.

Også Støres mange forsøk på å komme på banen og fokusere på politikk kan lett oppfattes som populistiske. Ett lokalt eksempel: I dragkampen om Forsvaret i nord har det vært umulig å bli klok på hva Ap egentlig vil. Også i helikoptersaken på Bardufoss: Først nå, når slaget egenlig langt på vei er over, kommer Støre på banen med konkrete tall for fordelingen av helikoptre mellom Bardufoss og Rygge. Det framstår slett ikke troverdig.

Også det kan vi lese på meningsmålingene. Der er det Senterpartiet som høster velgere. Man kan mene hva man vil om Sp, men i forsvarssaken har partiet i alle fall holdt stø kurs og vært tydelige. I motsetning til Ap.

Minilederen: Sjokket

Fra Oslo meldes det at folk er lammet av sjokk etter at temperaturen falt fra 30 til 20 grader på ett døgn.

Enda mer smertefullt for de sørpå ble det nok da de fikk høre at temperaturen i Nord-Norge samtidig doblet seg. Fra to til fire grader.

– Finnes det egentlig noen vei ut av uføret for Jonas Gahr Støre? spør Folkebladet på lederplass.