I dag skal finnmarkingene gå til stemmeurnene — det er folkeavstemning om sammenslåing med Troms. Ei avstemning som er et stort selvbedrag.

Å si at et samlet Norge venter i spenning over resultatet, er en mild overdrivelse. Det er overtydelig hva et klart flertall i Finnmark mener. Det er bare hvor stort flertallet blir for å stå alene det er knyttet en viss spenning til.

Den politiske ledelsen i Finnmark håper at en dokumentert, sterk motstand mot sammenslåinga skal tvinge Stortinget til å reversere vedtaket de fattet i desember i fjor om å slå sammen Troms og Finnmark. Selv om motstanden i Finnmark har vokst betydelig i påvente av en sammenslåing, var motstanden i godt kjent da Stortinget vedtok at fylkene skulle slås sammen. Derfor vil ikke noe nytt komme fram av en avstemning, uansett hva utfallet måtte bli.

Ser vi bort fra EU-avstemningene i 1972 og 1994, har ikke folkeavstemning noen sterk tradisjon i Norge. Folkeavstemninger har derimot blitt brukt som et siste desperat forsøk på å få viljen sin, og å vise at man innehar «folkets» standpunkt.

«Vi vil ha folkeavstemning» er den tapende parts politisk siste krampetrekning. Selv om det var posisjonen i Storbritannias folkeavstemning som førte til Brexit, ser vi fremdeles krefter i landet som tar til ordet for en ny Brexit-avstemming, siden de ikke klarte å mobilisere nok før avstemninga i 2016.

Det er derimot to ting som er unikt med folkeavstemninga i Finmark. For det første skal det faktisk gjennomføres en avstemning. Det andre er at det er for sent. Stortinget har allerede gjort en beslutning. Man kunne like gjerne hatt en folkeavstemning om samhandlingsformen eller om røykeloven.

I Finnmark har motstanden mot regionreformen kommet for sent. Hadde den kraftige motstanden vi nå ser begynt ett år tidligere, kunne de kanskje blitt hørt. Finnmarkspolitikerne sov i timen, mens politikerne i Nordland lobbyerte og protesterte høylytt mot sammenslåing — og fikk gjennomslag.

Hadde ei folkeavstemning kommet før Stortinget hadde fattet sitt vedtak, ville det tvunget rikspolitikerne til å ta stilling til den. Regjeringa og statsminister Erna Solberg har varslet at det blir uaktuelt å reversere sammenslåinga, samme hva utfallet av en avstemning blir.

Det er helt greit å være motstander av fylkesreformen. Det er også helt legitimt å vise motstanden. Men å gi innbyggerne et inntrykk av at avstemninga har noe som helst med å «bestemme» å gjøre, er et enormt selvbedrag.

Minilederen: Bedre luft

Finnsnes Røde Kors slutter å selge ballonger med helium på 17. mai.

Lufta er gått ut av ballongen.

- I Finnmark har motstanden mot regionreformen kommet for sent. Hadde den kraftige motstanden vi nå ser begynt ett år tidligere, kunne de kanskje blitt hørt. Finnmarkspolitikerne sov i timen, skriver Folkebladet på leder plass. På bildet hovedgata gjennom Hammerfest. Foto: Trond Sandnes