Mandag startet den store strandryddeuka. Organisasjonen «Hold Norge rent» står i spissen for en dugnadsaksjon med stor betydning — også symbolsk.
Debatten går om hvor mye en slik dugnadsaksjon egentlig betyr. Mengdene plastsøppel og annet avfall er enorme. Og plastsøppelt kommer tilbake, år etter år, med havstrømmene. Men det må ikke herske tvil; Ryddeaksjoner er fundamentalt viktige, både for å fjerne søppelet og ikke minst; Bidra til bedre holdninger, og snu ei negativ utvikling.
Plastforsøpling er en globalt problem, og det er svært omfattende. Framtidsutsiktene er tilnærmet katastrofale dersom det internasjonale samfunn ikke er i stand til å snu utviklinga. Alle kan bidra med litt, og lokale ryddeaksjoner har stor betydning. Men det er styresmaktene i alle viktige kystnasjoner som må ta hovedansvaret.
En fersk rapport fra det britiske konsulentselskapet Eunomia konkluderer med at strandrydding er et svært effektivt tiltak i kampen mot søppel i havet. I rapporten «Plastics in the Marine Environment» blir det slått fast at over 80 prosent av marin forsøpling kommer fra landbaserte kilder. Det betyr, ifølge Eunomia, at det er i gjennomsnitt hele to tonn marint avfall per kvadratkilometer kystlinje på verdensbasis.
Dette avfallet beveger seg, både ute på havet og mellom hav og land. Regelmessig strandrydding er derfor et svært effektivt tiltak, både for å fjerne søppel før det havner i havet, og for å unngå at avfall som er skylt på land, blir ført ut på havet igjen.
Og dess oftere det ryddes, dess mer avfall blir brakt på land og tatt hånd om. Og igjen; Strandrydding er positivt på den måten at små og store forstår hvor alvorlig det er å kaste fra seg plast i naturen. Med andre ord; For holdningene våre er rydding og synliggjøring av søppelmengdene god medisin. Den forebyggende effekten kan knapt overvurderes.
Denne forebygginga og organiserte oppryddinga er grunnleggende viktig for å snu utviklinga. Men det er også viktig at styresmaktene legger til rette og støtter opp om frivillig arbeid — og sørger for at avfallet som samles inn blir tatt vare på og gjenvunnet.
Strandryddeuka er et glimrende eksempel på synliggjøring av et globalt problem, og bidrar utvilsomt med godt holdningsarbeid.
Minilederen: Ny kurs
Daniel Skjeldam (42) har snudd Hurtigruten fra konkurs-kurs til pengemaskin, skriver VG.
Nå gjelder det å holde stadig kurs framover for det tradisjonsrike selskapet, etter at konsernet har fått konkurranse om hurtigrutepassasjerene.
