Regjeringen har varslet en ny handlingsplan mot spillavhengighet, og det er det utvilsomt behov for.
At mange ikke takler sitt forhold til pengespill, er et samfunnsproblem som har fått økt oppmerksomhet i senere år. Flere gode krefter har engasjert seg, og forskjellige hjelpetilbud er satt inn. Men tilbudet om hjelp holder ikke tritt med tilbudet om raske storgevinster.
I en studie fra Universitetet i Bergen tallfestes antallet norske problemspillere til 34.000, mens ytterligere 88.000 befinner seg i risikosonen. At «risiko» i denne samfunnet kan få det mest tragiske utfallet, er jo ikke ukjent. Men sammenhengen mellom spillavhengighet og selvmord trenger mer forskning.
Det mangler statistikk på dette området. Og spørsmålet om hvilke tiltak regjeringen hittil har iverksatt, er nylig reist i Stortinget. Kulturminister Trine Skei Grande (V), som har ansvar for spillpolitikken, medgir at myndighetene trenger mer kunnskap om omfang og sammenhenger. Rett nok er det påvist at personer som eksempelvis står utenfor arbeidslivet er overrepresentert i gruppen spillavhengige, og i likhet med rusavhengighet opptrer problemene ofte sammen med andre lidelser.
Dette viser at det kreves mottiltak på mange plan, og ikke minst ved å bygge ut tilbudet av kompetent hjelp i helsevesenet. Mange har fått erfare at ventelistene dit kan være lange. I Vårt Land gir kulturministeren en oversikt over prosjekter som er i gang for å skaffe mer kunnskap om pengespill og selvmord. En ny handlingsplan bør imidlertid rettes mot det forebyggende arbeidet, i første rekke ved å gjøre alt som tross alt gjøres kan for å tøyle internasjonale spillgiganters virksomhet i Norge.
For her ser man mye kynisme i form av stadig nye og mer avhengighetsskapende spillvarianter, med tilhørende lånetilbud til ågerrenter — og med et markedsbudsjett på rundt 900 millioner kroner her i landet. Når spillegjeldsslaver opererer i flermillionklassen, har man for lengst passert grensen for bistand til minnelige nedbetalingsordninger.
Like lite som i rusbehandlingen gis det noen snarveier. Det betyr at myndighetene må sørge for en jevnlig oppgradering av de lange strekningene.
Minilederen: By?
«Millionbyen» var tittelen på reportasjen som omhandlet byggeboomen på Finnsnes i Folkebladet lørdag.
Den blir tung å svelge for alle som nekter å godta at Finnsnes er en by.
