Facebook har skapt verdens mest avanserte og effektive overvåkingsverktøy. Det ser imidlertid ikke ut til å prege vår atferd på det populære nettsamfunnet.
Uten hemninger liker vi å like, og vi deltar gladelig i tester som skal gi oss svar på hvilket dyr vi kan identifisere oss med, hvilket politisk parti vi er mest og minst enige med etc.
Dette uten tilsynelatende å ofre en tanke at vi legger igjen digitale spor som med relativt enkle håndgrep kan settes sammen til en detaljert profil som forteller det meste om oss.
Da fremstår det som et paradoks når man i neste øyeblikk stiller seg på barrikadene og protesterer mot at PST skal få tilgang til data de mener er viktig i sin jobb med å ivareta nasjonens sikkerhet.
I lang tid har det vært jobbet på høygir med GDPR (General Data Protection Regulation) som trer i kraft 25. mai i år. Enkelt forklart er dette et EU-direktiv som har til hensikt å styrke personvernet i forbindelse med behandling av personopplysninger. Vi hilser dette velkommen, men gjør oss samtidig en refleksjon:
I en periode der personvern og personopplysninger har vært i fokus, opplever vi samtidig at 73.000 nordmenn, i løpet av noen timer, gir fra seg kort og kontoopplysninger til Facebook i en innsamlingsaksjon til støtte for Leger uten grenser.
Det vitner om en skremmende bevisstløshet i møte med overvåkningssamfunnet som vi ellers er så kritisk til. Og dette gjør vi, selv om undersøkelser viser at bare én av fire har tillit til betalingstjenester levert av amerikanske teknologiselskaper som Facebook.
Mark Zuckerberg og Facebook er for øvrig i hardt vær om dagen for sitt lemfeldige forhold til personopplysninger knyttet til Cambridge Analytica-skandalen. I den anledning kan det være på sin plass å opplyse om at verdens femte rikeste mann også tidligere har lovet bot og bedring.
Allerede i starten av sin karriere tråkket han over streken, og i 2013, da kontaktinformasjonen til seks millioner brukere hadde vært mer eller mindre åpent tilgjengelig, lovte han på ny at det ikke skulle gjenta seg.
På bakgrunn av dette stiller kommentator Morten Langfeldt Dahlback i Adresseavisen et høyst betimelig spørsmål: Ville du kjøpt en bruktbil av denne mannen? Han gir selv svaret: Neppe. Men personopplysningene serverer du Mark Zuckerberg på et sølvfat.
Minilederen: Rundbrennere
Veidirektør Terje Moe Gustavsen advarer mot russeknuter for å ha sex i rundkjøringer.
Skal det nå ikke være lov å ta en runde i rundkjøringa lenger?
