11. januar 1993 møttes Norge, Russland, Finland, Sverige, Island, Danmark og EU-kommisjonen for å undertegne Kirkeneserklæringen, som var opptakten til Barentssamarbeidet.

I forrige uke ble samarbeidet feiret under Kirkeneskonferansen.

Forholdet mellom Norge og Russland er godt, men komplekst. Det understreket utenriksminister Ine Eriksen Søreide, Høyre, da hun talte til konferansen.

På mange områder er samarbeidet veldig godt. Den norsk-russiske fiskerikommisjonen er kanskje det aller beste eksempelet. 18. april 1989 måtte Bjarne Mørk-Eidem, daværende fiskeriminister, stoppe det frie torskefisket i kystflåten. Fisket var utenfor kontroll, og var ikke bærekraftig. Stansen ble etterfulgt av strenge kvoter, og senere handel med fiskekvoter.

Det året Kirkeneserklæringen ble vedtatt, så havforskerne de første tegn til lysning i torskebestanden. Selinvasjonen var på hell, og fremtiden så lysere ut. Siden har torskekvotene vært forvaltet meget klokt, og bestanden har tidoblet seg. Det er en bragd som både Norge og Russland liker å skryte av.

Folk til folk-samarbeidet fungerer også godt, og i fjor passerte 265.000 mennesker den norsk-russiske grensen på Storskog. Beboerne i grenseområdene har fått grenseboerbevis og kan lett krysse grensene. Det har gitt et mellommenneskelig tøvær. Også forsvarspolitisk har det vært tøvær. Russiske inspektører kan inspisere norske militære installasjoner. Samtidig viser Russland muskler i luften, på land og til havs.

Bildet er ikke konfliktløst, verken i Arktis eller militært. Det må Norge forholde seg til. Eriksen Søreide understreket i Kirkenes at et godt naboforhold forutsetter at landene kan være tydelige også i saker der man er uenige om, og holdt samtidig fast ved at Norges utenrikspolitikk skal være tydelig, gjenkjennelig, fast og forutsigbar.

Samtidig pekte hun på at erfaringene viser at man i fellesskap ofte finner fram til gode løsninger. Vi skjønner at ministeren inntar en forsonende holdning, men må samtidig påpeke at den militære makt som Russland demonstrerer i våre nærområder langt fra er betryggende. Et sterkt forsvar er derfor avgjørende.

Minilederen: Uvenn

Rema ble taperen i matvarekrigen i Norge i 2017.

Bestevennstrategien ble en uvenn.