Det sentrale — og omstridte to-prosentsmålet som Nato krever av sine alliansepartnere, burde være «hellig» også for Norge. Men vi beveger oss i feil retning.

Det er snart fire år siden Norge sluttet seg til Natos mål om at to prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) skal brukes på forsvar. På nyåret kom det på dagen at Norge på ingen måte er på vei til å nå målet. Tvert i mot, bevilgningene går nedover prosentvis.

Tar vi utgangspunkt i dagens BNP, bruker vi 1,56 prosent på forsvar i år. Prognosene for 2020 viser at det blir omtrent 1,5 prosent. Det er ikke bra for Norge, og det er selvsagt ikke bra for Nato. Dersom vi ønsker å framstå som en seriøs og pålitelig alliansepartner for Nato, er dette alvorlig.

Forsvarsdepartementet har tidligere konkludert med at grunnen til at Norge ikke beveger seg i riktig retning mot toprosentmålet, er at økonomien vår har kraftig vekst. Det kan framstå som en plausibel forklaring. Men ikke for Nato. For regnestykket er like enkelt som det er ufravikelig. Et land med sterk økonomi skal uansett bidra med to prosent.

Det var ingen tvil under Natos ministermøte 14. februar: Generalsekretær Jens Stoltenberg slo fast at Nato-ledelsen forventer at medlemslandene både når toprosentmålet — og øker investeringene i militært materiell. At Norge tilsynelatende tar investeringer på alvor, men faktisk går i feil retning når det gjelder toprosenten, møter ingen smil og velvilje i Natos hovedkvarter.

Nato omstiller og moderniserer. Det satses mer, det bygges opp med nye kommandosentre, sterkere infrastruktur og mer satsing på cyberforsvar. Alt dette som et svar på blant annet Russlands invasjon av Krim i 2014. Strategien dreies mer og mer mot avskrekking. Her må Norge bidra og betale sin del av satsingen.

For at Nato-alliansen skal framstå sterk og troverdig, må medlemslandene stå skulder ved skulder. Og minstekravet er to prosent. Nato kan umulig akseptere at Norge og andre land ikke innfrir. Vi vet at landet vårt er avhengig av Nato-støtte, og kan ikke lure oss ut bakveien når det begynner å bli snakk om penger og ressurser. Det er ikke slik et spleiselag fungerer.

Norge er et av 13 Nato-land som ikke engang har utarbeidet en troverdig plan for å nå toprosentmålet. Det henger slett ikke i hop når vi vet at regjeringen har som mål å nå to prosent innen 2024. At vi i en slik situasjon går i feil retning, og ikke tar vår del av byrden, og samtidig hyller Nato — lyder bare hult og lite troverdig.

Minilederen: Butikk

Lokalbefolkninga i Vangsvik mobiliserer for å berge dagligvarebutikken i bygda.

Det er prisverdig. Å miste lokal dagligvarehandel er dårlig butikk for bygde-Norge.

– For regnestykket er like enkelt som det er ufravikelig. Et land med sterk økonomi skal uansett bidra med to prosent, skriver Folkebladet på lederplass. Foto: Reuters / NTB scanpix