En lov mot kasting av mat er vel og bra — men det er først og fremst holdningene våre vi må jobbe med.
Det kastes uhorvelig mengder fullt brukbar mat i styrtrike Norge. Så mye at det er all grunn til å bli kvalm av det. Èn av fire handleposer med mat vi bærer inn i huset, havnet ut igjen — i søppelboksen.
Matsvinn er et av våre største miljøproblemer. En gjennomsnittlig norsk forbruker lemper 42 kilo spiselig mat i året rett i søppelboksen. Totalt kastes over 300 tonn i året. Stortinget går nå inn for en matkastelov som er ment å redusere svinnet. Det er bra, men det er ikke lovparagrafene som kan stoppe dette «luksusproblemet». Det er holdningene våre, eller den uspiselige mangelen på sådanne.
Vi forbrukere kaster fullt spiselig mat, tydeligvis uten å bekymre oss. 60 prosent av matsvinnet skyldes at vi lemper frukt og kjøtt i søpla bare utløpsdatoen begynner å nærme seg. Vi er blitt litt flinkere enn for noen år siden, men det er langt, langt igjen før vi kan slå oss på brystet å si at vi tar ansvar mot matsvinn.
En lov mot matsvinn er et klokt grep. Det viktigste er uansett at vi lærer at mat skal spises så lenge den er holdbar, og ikke kastes. Og maten er ofte fullt brukbar også etter at datoen er passert.
Å produsere mat koster enorme ressurser, og produksjonen fører også til utslipp av klimagasser. Bare i Norge tilsvarer utslippene fra mat som produseres og kastes, utslipp fra 150.000 biler hvert eneste år. De som sulter i verden kunne blitt mettet av en tredjedel av maten som kastes i Europa. En rystende erkjennelse som vi ikke kan være bekjent av.
I fjor inngikk dagligvarebransjen en avtale med daværende klima- og miljøminister Vidar Helgesen om å kutte matsvinnet med 50 prosent innen 2030. Bransjen viste med det vilje til å gjøre en innsats for å redusere matsvinnet.
Nå tar stortingsflertallet dette videre og går inn for en lov mot matsvinn. Den vil gjelde for hele næringsmiddelindustrien, ikke bare for dagligvarebransjen. Loven vil innebære at spiselig overskuddsmat skal doneres til veldedige formål eller brukes som dyrefôr.
En slik lov kan sørge for at mat som ikke blir solgt, finner vei dit hvor den kan spises eller brukes på annen måte. Å engasjere hele næringsmiddelindustrien gjør at dette kan gi gode resultater.
Minilederen: Ringen sluttes
To ettersøksringer for skadet hjortevilt krangler om bruken av navnet Senja ettersøksring.
I søken etter hvem som har rett til bruk av navnet foreslår vi en sammenslåing av de to ringene. Slikt blir det aldri krangel av, og ringen kan sluttes.
