Det er beint ut tragisk å se hva som avdekkes i norske politiske partier om dagen. Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet har sitt å stri med, takket være elendige håndtering av tre ulike, men også like, saker.

Giske, Tonning Riise og Leirstein har det til felles at de ikke vet hva en grense er. De har det til felles at de ikke har forstått hva man faktisk kan tillate seg. Problemet er at det ikke er det som er problemet.

Problemet er ikke at Trond Giske, Ulf Leirstein og Kristian Tonning Riise mangler gangsyn. Problemet ligger aller mest i at deres respektive partier ikke har hatt mot og vett nok til å si stopp for lenge siden. Ulf Leirstein sendte ikke sine famøse e-poster i går, og det er lenge siden Tonning Riise ikke fikk være alene sammen med ungdommer.

Partiene har visst, men ikke handlet. Og der ligger den aller største skammen. Og dette er altså ikke en utfordring, men et seriøst kjempeproblem.

Det er selvsagt grenser for hvor retrospektiv #metoo-kampanjen skal få være. På 1960-tallet var så godt som alle mannfolk noen riktige sjåvinister, uten at vi i dag skal skrive om historiebøkene om norske politikere. Likefullt; når det er en uskrevet regel at lederen for et norsk ungdomsparti ikke kan være alene med ungdommer, se da bør varselklokkene få folk på beina.

At de tre nevnte mennene har sitt å stri med med tanke på hva som er akseptabel oppførsel er hevet over en hver tvil, noe de tre også i større og mindre grad har erkjent. Derfor er det strengt tatt ikke de fokuset skal være på nå.

Fokuset nå må være på hva norske partier gjør med varslingssaker i framtida. At de blir tatt på alvor, framfor å bli feid under tepper og dyner. For sakene vil komme. Det vil alltid dukke opp mennesker som mister fokus, som blendes av sin egen storhet og som utnytter sin makt og stilling.

Det er da vi må vite at de som våger å varsle, blir tatt på alvor.

Minilederen: Forsvarer seg

Posten og Bring har inngått samarbeid med Forsvaret, både om transportoppdrag og ved at Bring skal stille medarbeidere og materiell til disposisjon for Forsvaret ved krise, konflikt eller krig.

Posten går i krigen for å forsvare sin egen eksistens.