Førstkommende mandag legger Norges sjømatråd fram eksporttallene for 2017. Det er forventet at sjømateksporten vil ende på rundt 94 milliarder kroner.

I 2016 ble det eksportert sjømat for 91,6 milliarder kroner. Veksten det siste tiåret er rett og slett fantastisk. Så sent som i 2007 var eksporttallene under 40 milliarder kroner i året. På ti år er sjømatinntektene mer enn fordoblet.

Veksten i inntektene er først og fremst drevet av laksen. Cirka 70 prosent av alle inntektene i år skapes av havbruksnæringa. Det er derfor et paradoks at denne delen av næringen jevnlig utsettes for brottsjøer av kritikk. Noen mener at lakseoppdrett må flyttes fra sjø til land, og det er lansert flere store prosjekter, som kan gi betydelige ringvirkninger om de realiseres.

Tradisjonelt fiske betyr stadig mindre av totalen, men også innen tradisjonelt fiske og fiskeindustri er det pen vekst å se. I 2010 passerte villfisknæringa 20 milliarder kroner i eksportinntekter. I år lander trolig tallene på 27–28 milliarder kroner (24,7 milliarder ved utgangen av november). Oppgangen har først og fremst vært prisdrevet. Utenlandske kjøpere setter pris på norsk fisk.

Tallene for både oppdrettsnæringa og tradisjonelt fiske viser i sum hvor mye sjømatnæringa samlet betyr for AS Norge. Også for vårt lokalområde er betydningen helt uvurderlig. Omsetninga i regionen har for lengst passert seks milliarder kroner. Kanskje runder vi syv milliarder i de ferske statistikkene?

Uansett er det viktig at sjømatnæringa utvikler seg videre — enten det handler om hvordan oppdrett skal foregå i framtida for å unngå rømming og sykdom, eller hvordan kvoter og lokale fiskemottak skal beholdes lokalt.

En viktig avgjørelse som snart skal falle på plass, er lokaliseringen av Salmars nye slakteri — som forhåpentligvis lander i denne regionen. Det vil i så fall være en av de viktigste etableringer på årtier i regionen, både i form av arbeidsplasser, men ikke minst for framtidig logistikk for næringa lokalt — som vil bli både enklere, mer effektiv og billigere.

Kampen for sjømatveiene må videreføres, og det er først og fremst en politisk forpliktelse. Å heve veistandarden på Senja og ellers i regionen hvor vogntog med sjømat ferdes, er et av de viktigste næringsprosjektene i årene som kommer.

Minilederen: Redusert

At FlyViking legger ned har ingenting å si for Widerøes rutetilbud på Bardufoss, sier Widerøes direktør Silje Brandvolll.

Bare at tilbudet blir redusert.

Det er forventet at sjømateksporten vil ende på rundt 94 milliarder kroner. Foto: Vidar Bjørkli