Tre av fire nordmenn tror deres egen økonomi i 2018 vil bli like bra som i år eller bedre.
I en InFact-måling i VG er det bare 15 prosent som regner med å få det trangere. Målingen bekrefter dermed inntrykket av at optimismen råder, og den må sies å ha en solid forankring. Ledigheten går stadig ned, det er lettere å komme inn på arbeidsmarkedet, og flere opplever å ha en relativt trygg jobb — for å ta den viktigste faktoren i privatøkonomien.
Om det fortsatt finnes bekymringsverdig statistikk, er det alt i alt et sviktende marked for svartmaling, noe også høstens valgutfall tydet på. I det store bildet får optimismen drahjelp fra flere hold når det gjelder de økonomiske utsiktene for neste år.
En svak krone styrker viktige deler av næringslivet. Oljeprisen har kommet seg opp igjen og beveger seg nå på et rimelig greit nivå. Og ikke minst kan man håpe på at boligprisfallet i årets løp vil flate ut i en totalt sett myk landing. Den langvarig sterke prisoppgangen, og tempoet i nybyggingen, har bidratt vesentlig til å dempe virkningene av det dramatiske oljeprisfallet. Men et opphetet — og stedvis overopphetet — boligmarked er ikke en økonomisk vekstfaktor med bærekraft på lengre sikt.
Den smule usikkerheten vi bør ha i bakhodet ved inngangen til et nytt år, kan i stor grad knyttes til utviklingen på boligmarkedet. Vil Siv Jensen videreføre de lånerestriksjonene som har bidratt til en nødvendig oppbremsing, men som rammer sterkest blant unge i etableringsfasen? Sentralbanksjefen varsler på sin side fortsatt historisk lav rente, med utsikter til en beskjeden økning mot slutten av 2018 — et solid bidrag til å styrke folks tro på egen økonomi.
Men den historiske gjeldsgraden i norske husholdninger må ikke glemmes midt i all optimismen. Det er for mange som vil få problemer selv med en moderat renteøkning. Når dette er sagt, vil en utbredt og velfundert optimisme i seg selv være en viktig vekstfaktor i landets økonomi.
At optimismen har vendt tilbake, vises også i en måling nylig hvor Norge figurerer med Europas nest lykkeligste befolkning, bare slått av Finland. Skulle noe tilføyes, måtte det bli et lite nyttårshåp om at lykkefølelsen favner videre enn troen på egen privatøkonomi.
Minilederen: Kort og godt
Fredag 22. desember ble norske betalingskort brukt til å handle for mer enn 3,9 milliarder kroner — ny norsk rekord.
Pengesedlene kommer til kort.
