Forsvarsministeren er fornøyd, hærsjefen er fornøyd — mens ordførere og stortingstoppene i Troms vender tommelen ned for landmaktutredningen.
Ikke overraskende, egentlig, for virkelighetsoppfatningen synes å være diamentralt forskjellig ut fra de ulike aktørers ståsted. Mens hærsjefen, generalinspektøre Odin Johannessen, vektlegger de lange linjene og mener Hæren har fått det beste de kunne håpe på, mener Målselv-ordfører Nils Foshaug at utredningen som ble presentert fredag i realiteten er en stor svekkelse av Hæren.
Og det er vanskelig å være uenig med Foshaug sett ut fra et lokalt perspektiv: 2. bataljon på Skjold legges ned. En av tre manøverbataljoner i Hæren forsvinner dermed, og ersattes av en ren mekanisert mobiliseringsbataljon. Hærens stridsvognpark, blant annet på Setermoen, må vente til etter 2025 før Leopardene fra 1982 blir skiftet ut. For de som daglig opererer stridsvognene må det føles som et evighetsperspektiv.
Helikoptrene på Bardufoss skal også flyttes til Rygge. De som ventet på en mer konrekt avklaring rundt helikopterstøtte til Hæren ble skuffet. Fortsatt mener denne regjeringa at Hærens behov kan løses ved bruk av en kombinasjon av NH90-helikoptrene og sivile redningshelikoptre, noe kritikerne mener i realiteten betyr at Hæren mister den dedikerte helikopterstøtte de har hatt siden 1964.
Nå stanker det politisk omkamp av hele landmatutredningen. Både Cecilie Myrseth (Ap) og Sandra Borch (Sp) på Tromsbenken varsler samarbeid om en alternativ vei for Forsvaret, som blant annet innebærer fortsatt helikoptre på Bardufoss. Myrseth sier at partiet tidligere har «brent seg på» forlik med regjeringa, og at partiet nå går i en annen retning. Borch sier at regjeringa etter valget er svekket, og at det nå er muligheter for en bedre plan for Forsvaret.
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (Høyre) la fredag fra en utredning som i det vesentlige er basert på fagmilitære råd — og innenfor budsjettrammer det trolig er flertall for i Stortinget. Samtidig er det mange dilemmaer og stor uenighet på Stortinget. Fortsatt er det beskjedne styrker det er snakk om, etter mange år med et mannskapsmessig minimumsforsvar. Opplegget med differensiert lengde på førstegangstjenesten og egne utdanningsavdelinger, sammen med ny satsing på reservestyrkene og mer kampkraft til Finnmark, mener ministeren skal styrke totalforsvaret.
Ikke alle er enige i det.
Minilederen: Ei kule varmt
Krangel om romtemperatur i et klasserom førte til håndgemeng, politiutrykning og legevaktbesøk i Målselv.
Det går mot vinter.