Det er et dypt splittet KrF som onsdag trolig vil varsle at partiet ikke inngår en ny samarbeidsavtale med regjeringa, men går i opposisjon. Dermed er det duket for en «fra sak til sak»-politikk som ikke fremmer styringsstabilitet.

Onsdag møtes igjen lederne for de fire borgerlige partiene. Nå skal det handle om politikk, ikke bare «sonderinger». KrF og Venstre må da forsone seg med at statsminister Erna Solberg (Høyre) ikke kaster ut Frp og danner en blågrønngul regjering. Mens Venstre virker langt mer innstilt på å finne en ordning med Høyre/Frp, er KrF innstilt på å kjøre en hard linje i opposisjon.

Men Knut Arild Hareide, en av valgets store tapere, leder en parti som er dypt splittet i regjeringssaka. Spesielt i KrFs kjerneområder på Sørlandet og Vestlandet er det mange som mener at partiet bør gå inn i regjeringa. Flere fylkeslag ønsker en avtale, og noen vil heller ikke vil utelukke regjeringsdeltagelse. I flere fylker samarbeider KrF utmerket med Frp, og partiet har talsmenn som er varme forsvarere for et samarbeid mellom KrF, Høyre og Frp. Hareide må navigere KrF-skuta med nennsom hånd for å unngå mer bråk, etter et rekorddårlig valgresultat.

Landsstyrets oppdrag til Hareide er å bruke vippeposisjon «med klokskap og ansvarlighet.» Samtidig vet vi at opposisjonen står klar til å hamre løs på regjeringa med omtrent alle midler, og KrF kan kjapt komme i en situasjon der partiet ønsker å støtte opposisjonen og ikke Erna Solberg. Det betyr turbulens og uforutsigbar politikk. Hvem tjener på det? Ikke KrF, hvis partiet skal framstå klokt og ansvarlig.

I rikspolitikken har KrF-lederen valgt å fokusere mer på saker som splitter enn saker som forener. Ordningen med kontantstøtte til foreldre som velger å være heime med barna er et eksempel. Skal KrF få støtte for denne kampsaka, må partiet se til Høyre og Frp. Hos SV og Arbeiderpartiet får ikke KrF støtte.

Partileder Knut Arild Hareides idé om en fri rolle i politikken er det mange i partiet som er skeptisk til. Valgresultatet viser at KrF er farlig nær å fjerne seg fra å være riksdekkende til å bli et parti for Sørvestlandet. I Nord-Norge har partiet ingen stortingsrepresentanter. Å snakke om distriktspolitikk når KrF har mistet østlandsområdet, Trøndelag og hele Nord-Norge, er lite troverdig. Partiledelsen står foran krevende tider.

Minilederen: Hurtig rute?

Staten vil dele hurtigrutedriften i tre. Det betyr at Hurtigruten AS kan miste deler av anbudet. Men navnet «Hurtigruten» nekter rederiet å gi fra seg.

Å kalle det for hurtigbåten blir liksom ikke det samme...