Digital revolusjon

Digitalt. Folkebladet publiserer nyheter på flere plattformer, og opplever som stort sett alle mediehus fall i papiropplaget og økning digitalt. Fra venstre vaktsjef Vidar Bjørkl og journalistene Christian Unosen, Rune Ottarsen og Maria Holm Simonsen. 

Ingen er vernet mot papirfallet. Mens mange av oss før leste både to og tre aviser, gjerne èn lokalavis, èn regionavis og èn riksdekkende avis, er snittet nå 1,1 papiravis hver dag.

Sjefredaktør Steinulf Henriksen, Folkebladet
kommentar

DEN DIGITALE revolusjon skyller over avis-Norge med voldsom kraft. Våre nye medievaner peker i tre retninger: Papiravisene taper, nettet øker og mobiltrafikken eksploderer.

Si gjerne din mening i kommentarfeltet under

FORTSATT ER Norge verdens mest avislesende land. Og vi kjøper hver dag over to millioner papiraviser. Men tallet krymper med dramatisk fart, og spekulasjonene om hvor lenge papiravisene vil leve blir stadig mer intense — og dystre. De tørre tall for 2013 er at papiravisene falt med 4,4 prosent, mens den digitale trafikken økte med 5,5 prosent. Mobiltallene går rett til værs — de avisene som er målt har en mobil vekst på hele 41 prosent.

Se Folkebladets redaksjonelle "selvangivelse" her

FOLKEBLADET er en av avisene som ikke får målt mobiltrafikken offisielt før i 2015. Våre egne tall viser at vi hver dag har over 4.000 unike brukere på mobil. Det betyr at lokalavisa i Midt-Troms har en markant digital vekst. Statistikken over opplags – og lesertall som ble offentliggjort i går av Mediebedriftenes Landsforening, viser at Folkebladet har 11.000 unike brukere på nett. Plusser vi på 4.000 mobilbrukere har avisa 15.000 daglige digitale brukere. Et sterkt tall for en avis som dekker en region med 30.000 innbyggere.

I LIKHET med nesten samtlige papiraviser i Norge må også Folkebladet notere seg en nedgang. Vi solgte 423 færre papiraviser hver dag sammenlignet med året før. Godkjent papiropplag er nå 6.450 eksemplarer — og 20.000 lesere på papir, en nedgang på 1.000. Alt tyder på at trenden med nedgang i papiropplaget vil fortsette, og at den digitale veksten vil skyte enda mer fart i årene som kommer. Det store spørsmålet i mediebransjen — og blant alle som er glade i papiraviser — er hvor lenge papiravisene vil leve.

TROLIG ER SVARET: Lenge. Men ser vi noen år fram i tid vil Folkebladet, i likhet med de aller fleste dagsaviser på papir, trolig ikke komme ut seks dager i uka. Frekvensen vil gå ned. Dagbladet har allerede varslet at de kutter ut søndagsavisa. Vi vil se flere slike eksempler, kanskje allerede i år. I Folkebladet er det ingen planer om å kutte utgivelser i 2014. Og vi har ikke lagt planer for årene som komme. Men debatten om frekvens vil tvinge seg fram. Mens vår kollega Altaposten er Norges minste avis med seks utgivelser i uka, er Folkebladet den sjette minste avisa som kommer ut hver dag fra mandag til lørdag her i landet.

KANSKJE VIL framtidsbildet se slik ut for dagens dagsaviser — inkludert Folkebladet: Avisene vil komme ut med daglige digitale utgaver, som er fullt betalt. Kanskje til og med søndagsaviser med sport, kultur og nyheter. I tillegg vil det lages en sterkt begrenset gratis nyhetstjeneste, som langt fra en så innholdsrik som dagens gratis nettaviser. Papiravisene vil komme ut kanskje en eller to ganger i uka, gjerne mot helg — og være fyldigere og med mer bakgrunnsstoff, analyser og tidløse reportasjer enn dagens papiraviser.

MEN DET ER du som leser som bestemmer dette framtidsbildet, og hvor raskt det framkalles. At mediebransjen er havnet i det noen kaller en krise, må bransjen selv ta mye av skylda for. Da internett så dagens lys i avisredaksjonene på slutten av 90-tallet la vi ut vårt «arvesølv» gratis, nærmest som et eksperiment. I dag er leserne vant til å få nyheter gratis på nett. Betalingsviljen er flere hakk lavere enn på papir, og det gjelder både nyhetsstoff og annonser. I tillegg et bransjen «rammet» av sosiale medier, som Facebook og Twitter, som er reelle nyhets – og annonsekonkurrenter. Men kanskje viktigst av alt; I kampen om folks tid har sosiale medier tatt en voldsom bit av kaka på sensasjonelt kort tid — og taperen her er de tradisjonelle nyhetsmediene, og da spesielt papiravisene.

DET SPESIELLE med årets opplags – og lesertall er at de største papiravisene, som hittil har vært de store opplagstaperne, går mindre tilbake enn før, mens de mange lokale og regionale avisene nå har en sterkere tilbakegang. Selv lokalaviser som kommer ut bare èn eller to ganger i uka lider betydelige tap, og det er et nytt trekk. Ingen er vernet mot papirfallet. Mens mange av oss før leste både to og tre aviser, gjerne èn lokalavis, èn regionavis og èn riksdekkende avis, er snittet nå 1,1 papiravis hver dag.

KLASSEKAMPEN er eneste dagsavis i Norge som har opplagsøkning. For de andre avisene vil kampen framover stå om å bevare papiropplaget og utgivelsesfrekvens lengst mulig, få opp inntektene på digitale plattformer, og publisere nyheter og annonser på smartere, mer spennende og billigere måter. Bare slik kan de tradisjonelle mediehusene overleve i det lange løp og i kampen om folks tid, der sosiale medier og TV-skjermen er hovedkonkurrenter.