Sanners sannhet

Det hersker en stor dose usikkerhet, ambivalens, tvil og vingling der ute i ”virkelighetsskogen”, langt fra regjeringskorridorene i Oslo.

Steinulf Henriksen, sjefredaktør i Folkebladet

  Foto: Trond Sandnes (tegning)

Kommunereformen
  • Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner.
  • Målet er et lokaldemokrati som kan ivareta velferd og sikre verdiskapning og trivsel.
  • Regjeringen vil vise mer tillit til lokalpolitikerne og gi kommunene mer handlingsrom. Alternativet er fortsatt sentralisering.
  • Regjeringens mål for en ny kommunereform er gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner, og å styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver.
kommentar

NÅ ER DET alvor. Det går ikke over denne gangen. Kommunereformen skal gjennomføres.

Hva menr du? Si din mening i kommentarfeltet under

KOMMUNALMINISTER Jan Tore Sanner er ikke til å misforstå. De tre setningene over sa han fra talerstolen på Dyrøyseminaret tirsdag. To dager senere gjentok han nøyaktig det samme for åpen TV-skjerm, Høyre-statsråden synes urokkelig, og hittil har han møtt mer forståelse og bekreftende nikk enn motstand og hoderisting. Men det er noe i emning - en gryende og voksende skepsis, spesielt fra nord. Det merket vi på Dyrøyseminaret.

REGJERINGEN ER godt i gang med sitt prestisjeprosjekt. Av landets 428 kommuner er langt over halvparten i gang med en ”prosess”. Man er i ”dialog”. Det har vært møter mellom nabokommuner, med fylkesmannen som sekundant, også i vår region. Oppfatningen synes å være at en reform er nødvendig. At politiske prosesser og konkret handling kan gjøres mer effektivt, og at en ”avbyråkratisering” og forenkling er på sin plass.

MEN PÅ DYRØYSEMINARET ble det reist mange viktige, kritiske spørsmål. Blant annet; Har man startet i feil ende? Skal vi først diskutere nye kommunegrenser - før vi vet hva som ligger i potten og hva som er gevinsten? De to forskerne som var hentet til seminaret, Bjarne Jensen og Ole Gustav Narud fra Høgskolen i Hedmark, slo kategorisk fast at det ikke er tilskrekkelig forsket på og analysert godt nok hva kommunene faktisk kan spare og tjene på å slå seg sammen i større enheter. Og det er heller ikke to streker under svaret på om dette vil styrke lokaldemokratiet. Sannsynligvis er svaret det motsatte, ifølge de to kritiske forskerne.

EN AV SANNERS sannheter er at det om få år vil være bare en yrkesaktiv pr. pensjonist og pleietrengende nordmann - og at vi derfor må ha mer robuste kommuner for å møte denne utfordringen. Forskernes retoriske spørsmål til Sanner var enkelt: Blir det flere yrkesaktive pr. pensjonist dersom kommunene blir større?

DE SAMME forskerne konkluderte med at større kommuner vil være en ytterligere sentraliserende kraft, og at distriktene vil rammes tungt. Dyrøy ville ikke sett ut som i dag dersom kommunen var en del av en stor Midt-Tromskommune, var budskapet. En udokumentert påstand, ja, men vanskelig å imøtegå med tall, fakta og dokumentasjon.

JAN TORE SANNER har en ambisiøs tidsplan. Han ser for seg de første kommunesammenslåinger i 2016. En gnagende følelse av hastverk sniker seg inn, her skal det handles og reformeres og presenteres resultater i god tid før neste stortingsvalg, med mantraet ”det går ikke over denne gangen” som gjenklang i rådhuskorridorer landet rundt. Men er vi godt nok forberedt, vet vi nok, ser vi utgangen av prosessen, og vet vi tilstrekkelig om de mulige positive og negative virkningene av en slik reform?

SPURTE DU DE mange kommunetoppene på Dyrøyseminaret, ville svaret blitt et rungende nei. Det hersker en stor dose usikkerhet, ambivalens, tvil og vingling der ute i ”virkelighetsskogen”, langt fra regjeringskorridorene i Oslo. Analysene fra forskere, ulike rapporter og igangsatte prosesser spriker i alle retninger. Det underbygger bare det stadig flere tydeligvis ser: Vi har ikke gode nok svar. Ennå.

DET MEST positive med reformprosessen hittil er at den har satt voldsom fart i kunnskapsinnhentinga. Men prosessen blir åpenbart mer tungrodd enn Jan Tore Sanner seg for seg.