For en mulighet for kongen av sjømat!

  Foto: Trond Sandnes (tegning)

Alle senjaværinger kan være stolt av at de bidrar til å mette folk jordkloden rundt med sunn mat fra havområdene i nord

Steinulf Henriksen, sjefredaktør i Folkebladet
kommentar

Tenk det! For andre år på rad er Senja utropt som Norges største sjømatkommune innen produksjon. Er det noe fortsatt ferske Senja kommune nå trenger er det å bygge et bedre omdømme. Og det viktigste redskapet er nå servert: Sjømathovedstaden i Norge! Denne posisjonen må utnyttes for alt den er verdt.

Aktørene i sjømatnæringen er ekstremt opptatt av denne «kåringen», som utføres årlig av forskere fra Nofima, Menon Economics og Norce. De undersøker hvor verdiskapninga i norsk sjømat skjer. Men rapporten de lager burde også være «bibel» for både det øvrige næringslivet og lokalpolitikere — og «folk flest». Og den burde være gjenstand for høytlesning i neste kommunestyremøte. Fordi den forteller alt om betydningen denne næringen har for Senja, og den gir også viktige framtidsperspektiver som bør inspirere til fortsatt satsing på hele spekteret av sjømat, enten det er havbruk, fiskeri eller fiskeindustri.

PIONERER: «For ganske nøyaktig 50 år siden gjorde Torbjørn Flakstad og bygdefolket i Flakstadvåg på Senja all skepsis til skamme og viste at det gikk an å drive havbruk nord for Lofoten».   Foto: Kystmuseet i Sør-Trøndelag

Kanskje bør de politiske motpartene i sagaen rundt Salmar-etableringa på Klubben tenke seg ekstra godt om før den dundrer løs i kommentarfelt og avisspalter. Ja, den kommunale innsatsen i infrastruktur har vært høy, og både fallhøyde og økonomisk risiko er det til de grader i dette prosjektet. Informasjonsflyten ut til både politikere og lokalbefolkning burde absolutt vært bedre og mer fortløpende, både om hvilke kostnader kommunen påføres og hvilke deler av prosjektet det offentlige bidrar til. Bare slik kan man unngå misforståelser og spekulasjoner, som Klubben-etableringa har vært gjenstand for i rikt monn.

Men et politisk ragnarok rundt en så stor og inngripende etablering er ikke uventet, og burde ikke overraske noen. Men nå er den der, snart er produksjonen i verdens mest avanserte laksefabrikk i full gang. Da er tiden inne til å se mulighetene, framsnakke en etablering som på sikt vil gi flere hundre arbeidsplasser og en hel haug med lokale ringvirkninger. Blant annet at svært mange unge midttromsinger har valgt å flytte hjem til spennende jobber i sjømatnæringa etter endt utdannelse i Tromsø eller andre steder.

At de nå kommer til en framoverlent region, med varierte og og spennende arbeidsplasser innen sjømatnæringa — og snakker høyt om det — er den beste omdømmebygging man kan tenke seg. Og at de samtidig kan si at de kommer fra og jobber i Norges sjømathovedstad er jo verbalt gull!

DYKTIGE: «Thomas Bartholdsen, leder i Sjømatklyngen i Senja, er jublende glad, strekker tomlene i været og skryter av aktørene i næringa: - Aktørene på Senja har vært enormt dyktige over mange år».  Foto: Susanne Noreng

Undersøkelsen fra Norges fremste sjømatforskere forteller at Senja er størst når man legger sammen de tre katogoriene som utgjør produksjonsgrunnlaget for verdiskapning innen havbruk, fiskeri og fiskeindustri. Med all respekt for de andre kommunene høyt på lista; Det er jo disse kategoriene som teller mest, som er mest grunnleggende i hele verdikjeden.

At Ålesund er større hvis du tar med alle fem kategorier, er fordi sunnmørsbyen har verft som bygger store fiskebåter. Tromsø har svært mange forskere, biologer, ingeniører og advokater knyttet til sjømatnæringa, mens Oslo kommer best ut på antall arbeidsplasser i næringa fordi mange hovedkontorer innen sjømat ligger der, og mange jobber direkte eller indirekte med mye forskjellig sjømatrelatert i hele verdikjeden.

Thomas Bartholdsen, leder i Sjømatklyngen i Senja, er jublende glad, strekker tomlene i været og skryter av aktørene i næringa: - Aktørene på Senja har vært enormt dyktige over mange år. De har vært flink til å gripe muligheten, og det er bygd opp virksomhet i mange Senja-bygder. Dette er en dokumentasjon på at bedriftene har jobbet godt og langsiktig, sier Bartholdsen i et intervju med Folkebladet torsdag.

Og kanskje er det i den sammenheng riktig å sende en varm tanke til pionerene i havbruksnæringa — de som satte i gang eventyret i nord og gikk foran. For ganske nøyaktig 50 år siden gjorde Torbjørn Flakstad og bygdefolket i Flakstadvåg på Senja all skepsis til skamme og viste at det gikk an å drive havbruk nord for Lofoten.

FRAMSNAKK: «Svært mange unge midttromsinger har valgt å flytte hjem til spennende jobber i sjømatnæringa etter endt utdannelse i Tromsø eller andre steder».  Foto: Alf Fagerheim

Med oppdrettskonsesjon nummer èn i hånda skapte de en havbrukssuksess, som senere ble kopiert av svært mange på Senja og ellers i nord. Uten Flakstadvåg-folkets stålvilje ville vi ikke vært der vi er i dag, og heller ikke vært Norges største sjømatkommune på produksjon.

Og det skal satses videre for å beholde og forsterke denne posisjonen. Ordfører Tom-Rune Eliseussen peker på at Senja er en komplett sjømatkommune med slakteri, filetfabrikk, rekeproduksjon og 150 registrerte fiskefartøyer. Snart er Klubben i full drift, og det bygges havner for 180 millioner kroner i Senjahopen og Fjordgård. Og mer er på gang.

Verden må ha mat, og alle senjaværinger kan være stolt av at de bidrar til å mette folk jordkloden rundt med sunn mat fra havområdene i nord. Og så må vi bare bli enda flinkere å fortelle den gode historien og formidle det til alle som vi lese og lytte. Det burde være mange.