Mannfolkene må lære av damene

  Foto: Trond Sandnes (tegning)

Tiden er inne for at klubbene setter seg sammen og diskuterer spørsmålet om en sammenslåing også for herrene

Knut Løkse Nilssen, kveldsvaktsjef i Folkebladet
kommentar

«Det var trist å lese Folkebladet i dag», er et uttrykk jeg har blitt vant med i løpet av høsten. For budskapet har kommet fra flere hold. Det siktes naturligvis til sesongen 2021 som har vært meget trist sorti for herrefotballen i Midt-Troms, og spesielt «flaggskipene» Senja og Finnsnes.

Bare teorien kan berge FK Senja fra å overleve i 2.-divisjon, nedrykket til Finnsnes er allerede et faktum — og i 4. divisjon har det vært så jevnt at en haug med lag sto i fare for å rykke ned foran siste serierunde. Heldigvis for fotballen i Midt-Troms klarte både Bardufoss og Salangen å berge seg fra et flaut nedrykk til 5. divisjon.


Bør FK Senja og FIL samarbeide også på herresiden i fotball?
Du må velge et alternativ

Foran forrige sesong gjorde Finnsnes et veivalg og besluttet å kutte Tromsø-satsingen for omsider å få en mer lokal profil på klubbens herrelag. At det ikke ble noe seriespill 3. divisjon i fjor tror jeg mange i klubben synes var like greit, all den tid de fikk brukt mer tid til å stable på beina et lag som de håpet kunne hevde seg i 3. divisjon.

NEDRYKK: «Da kan man diskutere om det er treneren som har vært for dårlig — som Kjetil Warholm selv antyder — eller om det er spillerne sin feil».   Foto: Stein Wilhelmsen

De aller fleste var klar over at årets sesong kom til å bli en kamp for tilværelsen. Men det som er skremmende å høre er Thomas Hagerupsens uttalelser om at «spillerne ikke er godt nok trent for dette nivået». Det minste man kan forvente av en spillergruppe som vet at de må kjempe med nebb og klør for å overleve i divisjonen, er at de er minst like godt eller bedre fysisk rustet sammenlignet med motstanderlagene.

Men dette ene og alene er ikke skyld i FILs nedtur i år. Kvaliteten på spillerne er selvfølgelig den viktigste faktoren — og den har ikke vært god nok i år.


Mener tiden er inne for et Senja/FIL-samarbeid på herresiden: – Man får ikke bedre timing enn nå

Thomas Hagerupsen er klar i sin sak: FK Senja og FIL Fotball bør se på mulighetene for et samarbeid også på herresiden, slik de i flere år har hatt på kvinnesiden. Nå har han presentert sine tanker og tatt initiativ for å få dette til.


På den andre siden av brua var trener Kjetil Warholm selv med på å skape store forventninger til laget i løpet av oppkjøringen. «Det handler bare om å få de til å fungere i lag, og få samhandlinger og strukturen på det. Gjør vi det, så kommer det til å bli bra. Får vi det ikke til, så er det fortsatt gode spillere, men en dårlig trener som styrer laget», uttalte Warholm til Folkebladet foran sesongen.

I skrivende stund må det et mirakel til for at Senja skal berge plassen på det tredje øverste nivået. For ett år siden lå Senja også an til nedrykk, men fikk mirakelet servert på sølvfat. Siden 3. divisjon ikke ble spilt var det ingen lag som rykket opp — og dermed kunne ingen rykke ned fra 2. divisjon.

TAPT KAMP: «De aller fleste var klar over at årets sesong kom til å bli en kamp for tilværelsen». På bildet FILs Eirik Heim jr.  

Men det man kort kan konkludere er at Senja over to sesonger har vært for dårlige for 2. divisjon — og fullt fortjent kommer til å ta turen ned ett nivå i divisjonssystemet. Da kan man diskutere om det er treneren som har vært for dårlig — som Warholm selv antyder — eller om det er spillerne sin feil. En kombinasjon er nok det diplomatiske svaret i alle slike spørsmål, og jeg har ingen grunn til å betvile det.

Over en årrekke har både Finnsnes og Senja satset full pupp med proffkontrakter og innhenting av spillere fra hele Nord-Norge, med målet om å gjøre det best mulig i 2. divisjon. Sportslig var det utrolig moro en stund — Finnsnes var til og med å snuste på opprykk til 1. divisjon ett år. Begge klubbene har gjort ærlige forsøk, og det er greit. Man har forsøkt denne veien å gå — og det var festlig en stund — men til hvilken pris? Har spillerutviklingen i området vært tilfredsstillende under denne satsingen? Har klubbene gått glipp av gode talenter fra egen klubb, fordi en 28-åring fra Trondheim eller Kirkenes opptar plassen? Har man gått glipp av viktige kroner fra næringslivet som ikke vil sponse noe som ikke er tuftet på lokal verdiskapning? Og hvor har publikum tatt veien under disse årene? Jeg var rystet da jeg fikk høre at det var skarve 30 tilskuere på en av Senjas kamper i år.

Med tanke på den mørkedalen fotballen i området er inne i nå, mener jeg klubbene må se på nye alternativer. Og kanskje må de se til damene. For noen få år siden lå damelaget til Finnsnes med brukket rygg, og Senjas damelag var en middelhavsfarer i 3. divisjon. Lagene ble slått sammen, blir tungt finansiert av blant andre Trond Mohn — og har sakte men sikkert bygget seg opp til å bli en utfordrer til toppen i 2. divisjon. Selvfølgelig basert på lokale spillere.

Er dette veien å gå for herrene? Kan man klare å skape noe sammen — som om fire-fem år er et lag som har etablert seg på øvre halvdel i 2. divisjon? Eller skal man fortsette i samme tralten med å gi spillerne på andre- og tredje hylle i Tromsø en arena å spille fotball på? Det er ikke noen varig løsning. Det er ikke bærekraftig. Og det skaper ikke noe lokalt. Finnsnes har innsett dette. Det samme bør FK Senja gjøre.

STØTTE: «jeg kan garantere at milliardæren Trond Mohn og hans kompanjong i Nord-Norge, Kjell Kolbeinsen, kommer til å spytte inn x antall kroner».   Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Sportslig må man nok belage seg på kanskje å være en middelhavsfarer i 3. divisjon. Det er uansett ingen dårlig start, da nivået aldri har vært høyere i allnorsk 2.- og 3. divisjon.

Økonomisk forventer jeg at næringslivet er med på en slik satsing. Og jeg kan garantere at milliardæren Trond Mohn og hans kompanjong i Nord-Norge, Kjell Kolbeinsen, kommer til å spytte inn x antall kroner. «Man synes det er positivt at man klarer å samarbeide over broen. Det synes jeg er veldig bra. På mange måter er det en honnør til det som skjer», uttalte Kolbeinsen da undertegnede intervjuet han om Mohns første pengegave til damelaget. Han fulgte raskt opp: «Det er et håp om at mannfolkene kan lære av dette». I løpet av årene har Mohn spyttet inn nesten én million kroner til dame-samarbeidet...

Undertegnede mener at tiden er inne for at klubbene setter seg sammen og diskuterer spørsmålet om en sammenslåing også for herrene. Og jeg sier som Kjell Kolbeinsen: Jeg håper mannfolkene lærer av damene. Sammen kan de skape et flaggskip, som er både sportslig og økonomisk bærekraftig.