Finnsnes og Senja kan også være en demning i nord

  Foto: Trond Sandnes (tegning)

Vi kan faktisk dra det så langt at Tromsø er helt avhengig av vår region

Steinulf Henriksen, sjefredaktør i Folkebladet
kommentar

Landsdelsavisa Nordlys er bekymret for den voldsomme fraflyttinga fra nord, og framstiller Tromsø som «en demning i nord». En styrking av Tromsø er tydeligvis det eneste som kan berge landsdelen fra fortapelsen. Men det finnes faktisk andre byer og kommuner som kan bidra til å redde Nord-Norge. Finnsnes og Senja, for eksempel.

Her på berget er det full fyr i debatten om Finnsnes, etter Sp-politiker Anne Grete Normanns utspill i Folkebladet om en «Ustelt og småsjuskete by». Kommentarfeltet på Folkebladets Facebook-side begynner å nærme seg 200 innlegg, der de fleste støtter Normann, mens andre hyller Finnsnes som en vakker og koselig by. At noen elsker å hate Finnsnes er vi vant med — og det må vi kanskje leve med. Og Normann har jo rett; Både gårdeiere og kommunen må skjerpe seg, luke ugress, rydde, oppgradere og pusse opp fasader (slik Finnsnes Senter nå gjør). Og, som Normann påpeker — det skal så lite til.

FUNDAMENT: «Tromsø — i motsetning til denne regionen — er fundamentert på offentlige arbeidsplasser, rundt 10.000 bare ved universitetet og sykehuset».   Foto: Ronald Johansen

Verre er det med et betydelig større og mer komplisert spørsmål for Finnsnes, Senja og hele landsdelen: Hvordan skal vi holde på folket? Flukten fra landsdelen er dramatisk. Og det er her landsdelsavisa Nordlys kommer med fasiten: Tromsø by må styrkes. «Tromsø — en demning i nord» er tittelen på avisas lederartikkel fredag. Bakgrunnen er en fersk undersøkelse utført av to masterstudenter ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Tromsø (avdeling Harstad!), som viser at en satsing på byer i Nord-Norge vil være avgjørende om vi vil beholde ungdommene i landsdelen.

659 unge mennesker er spurt «Hva skal til for å få unge voksne til å bli værende i nord?» og «Hvordan skal en få de som har flyttet sørover, til å vende tilbake». Og svaret er: Bedre byer. En satsing på utbane strøk vil trolig være det eneste virkemiddelet man kan ty til for å bremse ungdommens flukt fra landsdelen. Andre undersøkelser har vist at èn av tre unge vurdere å flytte fra landsdelen til byer sørpå. Så dette er blodig alvor.

Og Nordlys slår til i sin lederartikkel: Norge har ikke råd til at Nord-Norge skal bli en landsdel for pensjonister. Byene må utvikles med sterke institusjoner, gode tjenester, levende kulturliv, varierte fritidstilbud og gode jobbmuligheter. Og så kommer det — hold deg fast: «Det blir ikke flere folk i Lenvik om Tromsøs rolle som ledende by i nord svekkes — tvert i mot. Vi mener Tromsø må styrkes ytterligere».

OPPEGÅENDE: «Finnsnes er helt avhengig av resten av Senja og Midt-Troms for å være oppegående som by».   Foto: Fredrik Kampevoll

Vi regner med at lederskribenten har fått med seg at Lenvik døde ved årskiftet i 2020 og bare i et skrivende sekund glemte at det heter Senja. Men det som faktisk står å lese er at Finnsnes og Senja ikke hører med til byene i nord som bør utvikles og kan berge Nord-Norge fra å bli en landsdel for spesielt interesserte.

Jeg skal forsøke å unngå å skrive så mye om Tromsø-suget denne gang, annet enn å gjøre oppmerksom på at siden årtusenskiftet har hele 5.647 innbyggere flyttet fra de syv kommunene i Midt-Troms til Tromsø. Og at Tromsø — i motsetning til denne regionen — er fundamentert på offentlige arbeidsplasser, rundt 10.000 bare ved universitetet og sykehuset. Trolig er det flere statlige og fylkeskommunale arbeidsplasser i Tromsø enn det er innbyggere i Senja. Og som vi vet; I Senja-regionen er det industri (Finnfjord AS, Skaland Grapithe med flere), sjømatindustrien, reiselivet og en lang rekke små og store privateide bedrifter som er fundamentet. Bortsett fra Forsvaret er det latterlig få statlige og fylkeskommunale arbeidsplasser i denne regionen — som har 30.000 innbyggere, litt under halvparten av Tromsøs 71.000.

Landsdelsavisa Nordlys sin resept for å få landsdelen opp fra sottesenga er altså enda flere styrkepiller til Tromsø. «Helt siden universitetet ble opprettet i byen, har Tromsø vært en demning mot fraflytting i nord, noe som har tilført viktig kompetetanse og aktivitet til hele landsdelen». Nordlys skriver riktignok at «Politikere som går til valg i høst bør ha en klar strategi for hvordan de skal investere i robuste byer i nord». Byer i flertall, der altså, men ikke Finnsnes og Senja. Ikke bare Nordlys, men en lang rekke medier og andre som uttaler seg, har en tendens til å nevne Tromsø og Bodø som byene i nord, i beste fall også Alta, Harstad, Narvik og Mo i Rana, og i nødsfall tas også Kirkenes, Hammerfest og Mosjøen med. Men sjelden og aldri Finnsnes og Senja, selv om kommunen med 15.000 innbyggere er større enn både Kirkenes, Hammerfest og Mosjøen (Vefsn kommune).

SKJERPINGS: «Både gårdeiere og kommunen må skjerpe seg, luke ugress, rydde, oppgradere og pusse opp fasader».  Foto: Marie Bråthen

Dersom man skal ta masteroppgaven fra de to studentene i Harstad på alvor, bør man altså satse på utvikling av by- og regionsentre. Det har sikkert noe for seg, men som vi vet: En hver by er avhengig av et sterkt omland. Det hersker vel neppe noen tvil om at nærheten til Midt-Troms er en stor styrke for Tromsø — vi kan faktisk dra det så langt at Tromsø er helt avhengig av vår region. Vi sender ungommer dit for å studere, vi handler der, vi benytter kultur- og utelivet, og ikke minst sykehuset og andre offentlige tjenester.

Og Finnsnes er helt avhengig av resten av Senja og Midt-Troms for å være oppegående som by. Og med den utviklingen vi ser — med en lang rekke nyetableringer på gang både innen sjømat og industri — er det åpenbart at også Senja-regionen kan være en «demning i nord» og bidra til å styrke denne landsdelen.

Og kanskje kunne storebror Tromsø vært en smule mer raus — og bidratt til at Midt-Troms kan få en rettferdig andel av statlige og fylkeskommunale arbeidsplasser, og kanskje til og med et campus med betydelig flere studenter enn i dag.

Det ville styrket vår region. Og med hevet blikk, større romslighet og en smule langsiktig tankegang må kanskje selv de mest patriotiske tromsøværingene innse at det vil styrke den felles demninga i nord.