Mimretur til Målsnes på forsømt fylkesvei

  Foto: Trond Sandnes (tegning)

Jeg misunner ikke dem som MÅ ferdes på Målsnesveien daglig, enten det er for å komme seg til jobb eller skole.

Olaf Øwre, kommentator
kommentar

Nylig kom det en gladmelding fra Målsnes, om enn av det litt ironisk ladete slaget. En veistubbe på Målsnesveien, ved krysset over til Navaren og Eidet, hadde fått ny asfalt. Fantastisk — nesten ikke til å tro! Og den som kanskje så for seg at dette var starten på en mer omfattende asfaltering av den beryktede fylkesvei 854 nedover til Målsnes, ble dessverre fort skuffet. Arbeidet som Mesta denne gangen var hentet inn for å utføre, var bare «nødasfaltering» på et veistykke som hadde rast ut i mai. Leirgrunn ble nå byttet ut med grus og sand og deretter asfaltert — hele 35 meter vei oppgradert til god standard. «-Nå gjenstår bare 23.965 meter før fylkets dårligste fylkesvei kan friskmeldes», som målsnesboer og bygdelagsleder Arild Braathen lattermildt kommenterte saken. Saken er tragikomisk, men gjenspeiler hvordan fylkesveiene har blitt forsømt av politikere gjennom flere tiår.

Hver sommer tar jeg flere kjøreturer fra Finnsnes til Målselv — med aner i Målselv er turene dit alltid noe man gleder seg til. Som regel legges turen innom kirkegården ved Målselvkirka, hvor både mine foreldre og besteforeldre har sitt siste hvilested. En mer velstelt kirkegård skal man lete lenge etter. På den eldste delen er det nesten som å befinne seg i en stor engelsk park med eldgamle trær som hele tiden strekker seg litt nærmere himmelen. Å bare rusle sakte og rolig rundt der og nyte stillhetne, gir fred og ro i både sjel og sinn. Målselvkirka og gravlunden rundt er en attraksjon i seg selv — et eksempel til etterfølgelse for andre kommuner.

Sist søndag tok jeg imidlertid turen videre fra kirka og helt nedover til Målsnes. Været var nydelig med sol og blå himmel, så alt lå til rette for en fin biltur — bortsett fra veien da. Målsnesveien mellom Olsborg og Målsnes har i årevis vært i en slik forfatning at man nesten gruer seg litt for å legge ut på den strekninga. Klok av skade, kanskje. Det er ikke så veldig mange årene siden jeg punkterte på høyre forhjul i et asfalthull med knivskarpe kanter da jeg nærmet meg Målsnes. Da var det bare å få på nødstepphjulet og vende nesen tilbake mot Finnsnes i rolig tempo. Kjører man Målsnesveien, så er det med dekk, felger og støtdempere som innsats.

FARGERIKT: Blomstereng ved sjøen på Målsnes.   Foto: Stein Trondsen

Men denne søndagen gikk kjøreturen heldigvis fint, til tross for den dårlige veien. For meg er turen til Målsnes en landeveiens nostalgitripp tilbake til barndommens rike, hvor jeg som guttunge på 60-tallet tilbrakte flere somre på gården til min bestemor og bestefar på Flatnes, like ved Grundnes. Den gangen da somrene var lange og varme — og sola gjorde oss kledelig brune i huden og lysere i luggen, samtidig som magasinene med D-vitaminer ble fylt opp rikelig foran neste skoleår. Det er iallfall slik jeg husker det. Vi lærte å svømme med en fot som støtte på mjuk sandgrunn ute ved Grønnøra i elva, og mellom lange hesjer med gress som stod til tørk, spilte vi fotball til langt på kveld. Vi var ikke så mange — som regel bare nabogutten, et søskenbarn av meg fra Tromsø og meg selv — av og til noen flere unger fra nabolaget. Det var langt mellom gårdene og ikke så mange jevnaldrende å leke med.

Men mange gode barndomsminner ble det. Mye latter og lek fra somre som etter hvert bare kommer til å huskes av «Vassbrunparet», der de har stått urørlige i stein oppe i fjellsida og skuet ned over Målselva og den vakre jordbruksbygda langs veien ned mot Målsnes. Mye har forandret seg i årenes løp. Men når det gjelder veistandarden har tida lenge stått helt stille på fylkesvei 854 — akkurat som de nostalgiske reklameskiltene og plakatene i vinduet på den nedlagte dagligvarebutikken på Målsnes.

GRUNDNES: Frodig gressåker på Grundnes ved Målselva. Fjellet Vassbruna i bakgrunnen.   Foto: elisabeth krey jenssen

Selv kjører jeg jo bare til Målsnes et par ganger i året, så det er ikke synd på meg. Men jeg misunner ikke dem som MÅ ferdes på Målsnesveien daglig, enten det er for å komme seg til jobb eller skole. Det må være en stor belastning. På sommerstid er det også mange som ferdes langs denne veien i fritidsøyemed. Mange har hytter og sommerhus i og rundt Målsnes, og mange nyter båtlivet på Målselva og i sjøen utafor Målsnes og Korris. Den veistandarden som bilister må ta til takke med på Målsnesveien står i grell kontrast til all den vakre naturen og de rike mulighetene for friluftsliv som finnes langs hele strekninga. Det er åpenbart at den forfatninga som fylkesveien er i, hemmer næringsutvikling og mulighetene for økt bosetting i området.

MÅLSNESDAGAN: Sommerarrangementet Målsnesdagan samler massevis av folk hvert år. Bildet er fra en utstilling av veterantraktorer tatt for noen år siden.  Foto: Reidar Ingebrigtsen

I sommer skal Troms og Finnmark fylkeskommune bruke 300 millioner kroner på å utbedre om lag 25 mil med fylkesveier i Troms. Dessverre er ikke fylkesvei 854 mellom Olsborg og Målsnes blant de heldige som er prioritert per i dag. Etterslepet på fylkesveinettet er enormt, og massevis av veistrekninger rundt om i fylket formelig skriker etter å få en etterlengtet oppgradering. Her må staten åpenbart trø til med mer penger til fylkesveinettet fremover for å bøte på elendigheta. Men foreløpig må folk som bor langs Målsnesveien bare krysse fingre og tær og håpe at “fv 854” trekkes opp av hatten når neste prioriteringsliste skal lages.

For 35 meter asfalt fra Mesta var i “minsta” laget.