På, i eller utenfor Finnsnes...?

  Foto: Tegning: Trond Sandnes

Finnsnes er ikke lenger bare det gamle tettstedet mellom Olderhamna og Nygård

Olaf Øwre i lørdagskommetaren Folkebladet, lørdag 3. juli

Botnhågen: Finnsnes trafikkstasjon ligger på Botnhågen i byen Finnsnes.   Foto: Varg Aamo

kommentar

Lenvik, Tranøy, Torsken og Berg ble fra januar 2020 slått sammen til den nye og større kommunen Senja. Ved fusjonen ble Senja plutselig mye mer enn den vakre øya som lenge har vært markedsført som «Eventyrøya» — Senja ble også fastlandsdelen av tidligere Lenvik kommune, helt til Blomlia ved grensen mot Målselv kommune. Å velge riktig preposisjon, «på» eller «i», ved omtale av aktivitet og hendelser i den nye geografiske konstellasjonen ble plutselig veldig viktig i all kommunikasjon. Dette er noe som åpenbart ikke har vært like enkelt å håndtere presist for riksaviser og media utenfor lokalområdet.

Vi ser stadig eksempler på at journalister mer forvirrer enn veileder sine lesere som følge av feil preposisjonsvalg. For eksempel under den dramatiske propangasslekkasjen i Finnfjord i midten av mars, hvor både Dagbladet og VG opererte med titler på sine nettsider om «Gasslekkasje på Senja», før hjelpsomme kolleger fra nord gjorde dem oppmerksomme på at dette ikke skjedde PÅ Senja, men i Senja kommune. Også andre mindre hendelsesnyheter som utforkjøring i Rossfjordstraumen, radarkontroll i Blomli eller en pipebrann i sentrum av Finnsnes, rapporteres altfor ofte som at de har skjedd «PÅ Senja».

Den samme problematikken gjelder forsåvidt også for Finnsnes. For hva er egentlig på, i eller utenfor byen Finnsnes? Bystatusen kom på plass etter anbefalinger fra nåværende administrerende direktør i NHO Reiseliv, Kristin Krohn Devold, som på 90-tallet var stortingsrepresentant for Høyre og leder av næringskomiteen og senere justiskomiteen på Stortinget. Begrunnelsen og håpet var å bli «tatt mer på alvor» som bykommune, både av viktige næringsaktører og sentrale myndigheter. Kommunestyret i Lenvik valgte å lytte til hennes råd, og fra årtusenskiftet 1. januar 2000 ble Finnsnes offisielt by — samtidig som Alta i Finnmark. Sortland var et par år før oss. Etter mer enn 20 år som den tredje byen i Troms, må en vel kunne si at bystatusen har vært ganske vellykket. Aktiviteten i hele Finnsnes-regionen er stadig voksende. Om lag halvparten av Senja kommunes knappe 15.000 innbyggere bor og har sitt virke her.

Finnsnes er ikke lenger bare det gamle tettstedet Finnsnes med utstrekning fra Olderhamna til Nygård, selv om skiltet med «Velkommen til Finnsnes» ennå står i veikanten på innfartsveien like før Olderhamna. I årenes løp har Finnsnes est ut i alle retninger. I tillegg til sentrumsområdet må en i dag kunne si at byen også består av Sandvika, Skogen, Stormyra, Finnfjordbotn, Finnfjord, Botnhågen og Fagernes i østlig retning — videre området nordover fra Nygård til Trollvik og Leiknes. Og på den andre siden av Gisundbrua ligger selvsagt Silsand så strategisk godt til at veksten der har vært formidabel. Utenom Finnsnes sentrum er Silsand den bydelen som har endret seg mest siden Gisundbrua ble åpnet i 1972.

SILSAND: FK Senja er for tiden best i byen — best i byen Finnsnes.   Foto: Stein Wilhelmsen

Jeg er selvsagt fullstendig klar over at mange på Silsand og Senja ikke synes noe om å være en del av byen Finnsnes. Gamle motsetninger og rivalisering over sundet står ennå sterkt — på begge sider. Ikke minst når det gjelder fotball. Derfor må det jo glede senjapatrioter å vite at FK Senja med base i Islandsbotn for tiden er best i byen — best i byen Finnsnes. Som kjent spiller FK Senja i Post Nord-Ligaen i 2. divisjon, mens FIL på fastlandssida frister tilværelsen én divisjon lavere i Norsk Tipping-ligaen. Sånn er det nå blitt — hvor forsmedelig det enn er for FIL-patrioter som undertegnede.

«Best i byen» faller lett å si. «Best i Finnsnes» føles av en eller annen grunn vanskeligere å bli fortrolig med, selv etter mer enn 20 år med bystatus. Litt underlig? For når jeg med største selvfølgelighet sier «i Kirkenes» om byen i Sør-Varanger, så hvorfor ikke også «i Finnsnes» i betydning byen Finnsnes. Kanskje bare det at gammel vane er vond å vende? Jeg har registrert at journalister sørfra som har hatt sommerjobb i Folkebladet i årenes løp, ofte skriver «i Finnsnes» fra første stund, og har blitt forundret hvis noen forteller dem at folk her sier «på Finnsnes». Kanskje «søringene» oppfatter Finnsnes som mer by enn det vi gjør selv? Etter mitt syn burde flere, både journalister og andre, tenke nærmere over hva byen Finnsnes faktisk omfatter. Begrepet bydel bør brukes oftere når det skrives om ting som skjer i Finnsnes-området.

Det er også eksempler på bedrifter som annonserer med at de holder til «rett utenfor Finnsnes» — selv om lokalene deres ligger bare en drøy kilometer fra sentrum. Byidentiteten som burde vært naturlig innarbeidet etter 20 år, mangler dessverre hos altfor mange. For å sette oss selv på kartet, må vi tørre å snakke om Finnsnes som byen vår, uten å skjemmes av det. Positivt er det da at den restartede Næringsforeningen i Finnsnesregionen i slutten av mai avholdt et seminar under vignetten «Drivkraft Senja», der tema var byutvikling og planlegging, herunder arkitektur. Foreninga skal også ha ros for å gå i bresjen for dugnader som bidrar til å rydde og forskjønne Finnsnes. Å ha et bysentrum som er rent og ryddig for både innbyggere og besøkende, er alltid første bud.

FINNFJORD: Finnfjord AS er en hjørnesteinsbedrift for Finnsnes og aktiviteten i Finnfjord næringsområde med regionhavna øker.  Foto: Trond Sandnes

Dessverre er det noen som nærmest ser ut til å ha gjort det til en hobby å «snakke ned» Finnsnes og latterliggjøre bystatusen. Men Finnsnes er slett ikke den minste byen i landet. Langt derifra. Og hvis vi tar med omlandet, så er det om lag 25.000 mennesker som sokner til Finnsnes som handelsby og regionsenter i Midt-Troms. Dette er også en viktig grunn til den gledelige veksten og utviklingen på så mange områder i hele regionen.

Selvstendig næringsdrivende Ole Martin Lund Andreassen fra Finnsnes, hadde et velskrevet innlegg i Folkebladet 11. mars i år. Under tittelen «Elskede Senja — venneløse Finnsnes», fikk Lund Andreassen fram viktigheten av å ta et felles ansvar for byen Finnsnes. I valg av sted å bosette seg på er selvsagt det at det finnes arbeidsplasser grunnleggende. Senja byr dessuten på muligheter for friluftsliv og unike naturopplevelser fra øverste hylle, men mange unge vektlegger også bymessige kvaliteter og urbane tilbud svært høyt. Essensen er at skal vi klare å bygge en livskraftig Senja kommune, må vi også innse betydningen av å styrke byen Finnsnes. Vi kan starte med å bli flinkere til å være stolte av byen vår og snakke positivt om den!

Å sette Finnsnes på kartet er viktig for alle som bor og har sitt virke i kommunen. Apropos «sette på kartet», så hadde det jo vært hyggelig om noen ved Værvarslinga i Tromsø eller NRK Troms og Finnmark kunne finne plass til byen Finnsnes på det lokale værkartet sitt. Det kan da ikke være for mye forlangt — fra alle oss som bor i byen i Midt-Troms — uten anførselstegn! Anførselstegnene forsvant opp i luften med pinnerakettene nyttårsaften 1999 — og Finnsnes gikk inn i det nye årtusenet som «ordentlig» by. Det begynner sannelig å bli noen år siden...!