Vaksine-Norge i juni: Skjevt, seint og surrealistisk

  Foto: Trond Sandnes (tegning)

Det burde få noen etiske reflekser til å dirre ubehagelig hos de ansvarlige

Steinulf Henriksen, sjefredaktør i Folkebladet
kommentar

Denne uka startet den omstridte skjevfordelingen av vaksiner i Norge. Det skjer samtidig som Oslo åpner opp samfunnet, smittetallene stuper og folk drikker utepils og stimler sammen på badestrender og i parker.

I Oslo vaksineres friske 18-åringer, mens syke 60-åringer i småkommuner i nord venter i lengsel og smerte på første stikk. I Nord-Troms er flere kommuner neppe ferdig med vaksineringen før til jul.

Situasjonen er surrealistisk. Regjeringen og helsemyndighetene hadde i all hovedsak godt grep om strategien for å håndtere pandemien i ett år. Så kom skjevfordelingen, vaksineringen av stortingsrepresentanter og andre maktmennesker — og stadig nye regler som er vanskelig å forstå. Grepet er mistet, det er skapt mistro og misnøye der det før var lojalitet og samhold rundt «den store dugnaden». Det kan Erna Solberg & co bli ekstra hardt straffet for i valget til høsten.

STERKT: «VGs historie om Liv (18) i Oslo og Marit (63) i Tjeldsund denne uka var et godt journalistisk grep, men en elendig sak for regjeringa og helsetoppene våre».   Foto: Privat/Mattis Sandblad, VG

VGs historie om Liv (18) i Oslo og Marit (63) i Tjeldsund denne uka var et godt journalistisk grep, men en elendig sak for regjeringa og helsetoppene våre. Den framstiller kjernen i den fullstendig absurde situasjonen som har oppstått. 18-årige Liv Holtan Sanderud fra bydel Bjerke har fått første stikk, og selvsagt fortjener hun det. Hun og svært mange andre har hatt vonde måneder uten vanlig skole, sosiale aktiviteter og vennskap. «Jeg begynner nesten å grine, for korona har vært skikkelig, skikkelig kjipt», sier hun til VG.

Nå blir livet heldigvis litt mindre kjipt, fordi Oslo har fått så mange vaksiner at friske ungdommer kan vaksineres. «Vi er kanskje de som har gjort den største innsatsen. Det er fair at vi måtte vente litt, men nå synes jeg det er koselig at vi får den», sier Liv — og alle kan forstå og akseptere hennes utsagn og følelser.

Men kontrasten til Marit Myklevold fra Tjeldsund blir bare helt himmelropende. Hun er snart 64 år, er syk med astma, psoriasis og posttraumatisk stresslidelse. Hun aner ikke når hun får første dose vaksine. «Det som er ille, er at søringene tar vaksinene våre. Det skaper en oppgitt stemning», formidler hun til VG fra Tjeldsund i Nordland, en av over hundre distriktskommuner som må gi fra seg vaksiner for at 24 kommuner på Østlandet, som Oslo, skal få 45 prosent flere vaksiner. I Tjeldsund er vaksineringen nå i gang i aldersgruppen 65 til 74 år...

MISNØYE: «Det er skapt mistro og misnøye der det før var lojalitet og samhold rundt «den store dugnaden». Det kan Erna Solberg & co bli ekstra hardt straffet for i valget».  Foto: Vidar Ruud, NTB

Myklevold er lærer, og har ikke sett barnebarna siden jul. «Jeg vasser i unger på jobb. Samtidig er det helt forferdelig å ha barnebarn man ikke får se, fordi man er så redd for å bli smittet», sier Marit.

Det er sterk lesning — og det burde få noen etiske reflekser til å dirre ubehagelig hos de ansvarlige. Hadde dette vært et av noen få grelle eksempler, hadde det vært til å leve med. Men dessverre — det tikker inn lignende historier fra hele landet. Også i vår region finnes det eldre og syke som fortsatt venter. Og det er gått et halvt år siden vaksineringen startet.

Helseminister Bent Høie (Høyre) lener seg på helsefaglige råd: Det vil spare liv å prioritere byer som Oslo. «Dette vil ha en positiv effekt for smittespredningen, og dermed være nyttig for hele landet», sier Høie til VG.

Sjekk smittetall, vaksinerte og reiseråd på vår grafikkside

Hadde skjevfordelingen skjedd tidligere i pandemien, ville nok Høie nådd fram og fått forståelse for sin argumentasjon. Men skjevfordelingen begynte altså mandag denne uka, mens overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet dagen før skrinla hele pandemien på sin Twitter-konto med den korte meldingen: «Det var den pandemien». Det ble et voldsomt bråk — men trolig har Aavitsland rett, i alle fall i den forstand at koronaen neppe kan betegnes som en pandemi lenger i Norge.

PRIVILIGERT: «for de prioriterte åpnes stadig flere dører til sydens sol og sommer. Blant dem våre stortingsrepresentanter».   Foto: Torleif Svensson

Og skjevfordelingen skjer samtidig med at Oslo er på full fart tilbake til normalen. Allerede 17. juni kommer enda enda flere lettelser. Det er nesten så man kan mistenke Oslo for å holde litt ekstra igjen, rent taktisk, for å ikke skape enda mer bråk i distriks-Norge. For det er et faktum at samtidig som pilene går riktig vei i Oslo, eksploderer smittetallene i enkelte distiktskommuner, slik vi har sett i Hammerfest.

Få siste oppdatering på koronaviruset i vårt livestudio

Dette handler om kommuner der befolkningen i 15 måneder lojalt har fulgt smittevernregler, nedstengninger og andre tiltak som egentlig har vært tilpasset det sentrale østlandsområdet og landets største byer. Solidariteten og samholdet har vært sterk siden 12, mars 2020. Nå sprekker det litt.

Flere kommuner melder at de ikke makter å ta igjen etterslepet av skjevfordelingen i ferieukene, slik helsemyndighetene og regjeringen har forutsatt. Og torsdag kom nyheten myndighetene trengte aller minst akkurat nå: Pfizer leverer 400.000 færre vaksinedoser i juli enn FHI hadde regnet med. Det betyr i beste fall èi til to ukers forsinkelse når alle over 18 år har fått tilbud om vaksine.

Og da slår også nyheten om vaksinepasset, som skulle vært en unison gladsak gjeldende fra fredag denne uka, helt andre veien: Med vaksinepasset får man mange rettigheter, det blir enklere å dra utenlands, og for de prioriterte åpnes stadig flere dører til sydens sol og sommer. Blant dem våre stortingsrepresentanter og andre maktmennesker og nøkkelpersonell. Og ungdom på Østlandet.

Men ikke for sånne som Marit i Tjeldsund.