Geopolitikk? Økt spenning i Arktis? Skal vi bry oss?

  Foto: Trond Sandnes (tegning)

At folketallet synker i nord bør i et sikkerhetspolitisk bilde bekymre et samlet politisk Norge

kommentar

Anløp av amerikanske atomdrevne ubåter i Tromsø, oppbygging av Forsvaret i nord, en russisk utenriksminister som kritiserer Norges forsvarssamarbeid med USA. Den militære spenninga øker, og noen snakker om en ny kald krig. Isen smelter i nord, den arktiske skipsfarten øker. Midt oppi dette sitter vi. Geopolitikk er blitt lokalpolitikk. Men bryr vi oss?

Tja — vi bryr oss tilsynelatende betydelig mer om dårlige veier i vårløsninga, vaksinekamp og vår egen, lille hage. Burde vi bry oss mer om «de store spørsmålene» i nord? Ja, klart! Det handler om vår egen nære framtid, om vår trygghet og forutsetningene for et godt liv i Arktis — for vår generasjon og for de som kommer etter oss.

Folkebladet har denne uka brakt de to første delene av en reportasjeserie på fire om temaet «Ny kamp om Arktis», skrevet av den rutinerte journalisten Jens-Eirik Larsen, opprinnelig fra Silsand. Han er tidligere kollega av meg i Nordlys, og er kosmopolitt i sjel og sinn. Han har betraktet og beskrevet verden fra India, Nepal, Russland og utallige andre verdenshjørner. Og nå altså; Arktis, det som faktisk er den gamle fotballspillerens egen hjemmebane.

Og selv om vi fortsatt bare er halvveis i hans artikkelserie, er funnene svært interessante, og en klar dokumentasjon på at — ja, vi bør bry oss. At reportasjeserien ble ytterligere akualisert gjennom det omstridte anløpet av den amerikanske atomdrevne ubåten USS «New Mexico» på Tønsnes i Tromsø sist uke, og kritikken mot Norges USA-samarbeid fra Russlands utenriksminister Sergej Lavrov under Arktisk råd på Island torsdag, er litt tilfeldig — men viser også hvor brennhett spørsmålet om Arktis egentlig er. Og det er en dokumentasjon på at storpolitikken krymper stadig nærmere oss.

ALVOR: «Anløpet av USS «New Mexico» satte fleipen i et grelt perspektiv».  Foto: Ronald Johansen

At Nord-Norge i denne situasjonen, som reportasjeserien har satt søkelyset på, er uten representasjon i Stortingets viktigste komitè for de vitale arktiske spørsmål, utenriks- og forsvarskomiteen, er direkte nedslående. Ingen av de 20 folkevalgte på Stortinget fra Nord-Norge er med når drøftinger om nordområdene står på agendaen.

– Fryktelig uheldig, sier den politiske ringreven Bendiks Harald Arnesen (Ap), som fram til 2013 satt 16 år på Stortinget. Kvæfjordingen satt fire år i det som den gang var forsvarskomiteen, og han sier til Folkebladet at «det går ikke an at landsdelen ikke er representert».

Det blir nesten komisk at 12 av 17 medlemmer i prestisjekomiteen er fra det sentrale østlandsområdet...

Og selv om stortingsrepresentant Sandra Borch (Sp) fra Lavangen sier det er fullt mulig å drive utenriks- og forsvarspolitikk selv om hun sitter i energi- og miljøkomiteen — og Nils-Ole Foshaug (Ap) fra Målselv forsikrer at han vil kjempe både for stortingsplass og sete i utenriks- og forsvarskomiteen til høsten — er det et begredelig faktum at ingen som bor og lever i denne regionen har plass i et så til de grader avgjørende politisk fora. Bor du her kan du faktisk med det blotte øye se den militære opprustningen og USAs økende tilstedeværelse. Det ser du ikke i Oslo.

KAMPKLAR: «Nils-Ole Foshaug (Ap) fra Målselv forsikrer at han vil kjempe både for stortingsplass og sete i utenriks- og forsvarskomiteen».  Foto: Petter Egge

Men det ser også flere andre kilder i reportasjeserien, blant andre historikeren Stian Bones og professor i nordområdestudier, Rasmus Gjedssø Bertelsen. De er forundret over at landsdelens rikspolitikere ikke er langt mer synlige i forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål. UiT-professor Bertelsen stiller et spørsmål som gir grunn til ettertanke; «Om Nord-Norge i større grad må forsvare eg seg overfor Sør-Norge enn overfor omverdenen».

Og dette handler om store spørsmål og viktige avgjørelser for vår egen trygghet, våre liv i en utsatt region, vår trivsel — rett og slett. Vi har i årevis, ikke minst da den kalde krigen var på sitt kaldeste, nærmest fleipet med at en 3. verdenskrig vil ha sin første slagmark nettopp her, at vi er både kanonføde og bombemål i supermaktenes kamp om de enorme havområdene rundt oss. Anløpet av USS «New Mexico» satte fleipen i et grelt perspektiv: den russiske kommentoren Aleksej Leonkov uttalte på NRK Dagsrevyen at Norge vil bli det første offer i en 3. verdenskrig, og «Hvis det er en atomubåt i havnen, så er det mål nummer èn».

Vi står foran en valgkamp der mye tyder på at distriktspolitikk vil bli et hovedtema. I serien «Ny kamp om Arktis» tar flere stemmer til orde for at også sikkerhetspolitikk må bli et sentralt tema. Både Troms Aps Nils-Ole Foshaug og Høyres førstekandidat i Nordland, Bård Ludvig Thorheim, ser det som naturlig at sikkerhets- og forsvarspolitikk må høyt på agendaen.

OPPRUSTING: «Bor du her kan du faktisk med det blotte øye se den militære opprustningen og USAs økende tilstedeværelse. Det ser du ikke i Oslo».   Foto: Trond Sandnes

Og det henger jo utvilsomt nøye sammen med distriktspolitikk, ikke minst i vår region. At folketallet synker i nord bør i et sikkerhetspolitisk bilde bekymre et samlet politisk Norge. De politiske dilemmaer står i kø. Isolert sett er det positivt at Forsvaret bygger opp i nord med store, nye etableringer på Evenes, i Ramsund og i indre Troms. Det betyr arbeidsplasser, økt tilflytting og kroner i kassa for det lokale næringsliv. Men jaggu utløser det også noen bekymringer om «de store spørsmål» — vår egen sikkerhet, hvilken forsvarspolitikk Norge skal føre i nord og geopolitikken i havområdene mellom oss og Nordpolen.

Det er også lokalpolitikk, det handler om oss her og nå. Og det er derfor det er så viktig å ha «våre egne» representert i de viktigste politiske fora.