Uten Senja-pakken lykkes ikke denne regionen

  Foto: Trond Sandnes (tegning)

Folk ønsker å flytte hit, jobbe her og bo her

Steinulf Henriksen, sjefredaktør i Folkebladet
kommentar

Senja-pakken er det viktigste generasjonsprosjektet i vår region i dette århundret — og det må løses. Samferdselsprosjektet er helt avgjørende for utvikling, trygghet og bolyst i Senja-regionen, og er derfor alt for betydningsfullt til å skusles bort i en meningsløs debatt om bompenger.

Debatten om Senja-pakken har vært intens, opphetet, frustrerende — men også lærerik og oppklarende, etter at ordfører Tom-Rune Eliseussen (Sp)slapp katta ut av sekken for snart tre uker siden. Dessverre har stort sett alle meningsutvekslingene i kommentarfeltene på sosiale medier handlet om bompenger, der et klart flertall ikke overraskende er aggresivt mot — mens noen svært få er for og ser at det er eneste realistiske løsning.

På Folkebladets debattsider har debatten heldigvis vært mer konstruktiv, der en lang rekke samfunnsinteresserte mennesker forsøker å lede debatten i retning av mulige trafikkløsninger, og en fornuftig diskusjon om hva som er viktigst å løse og hva som bør prioriteres først. Det er gode samfunnsdebatter, og det er kommet mange innspill som politikerne bør ta med seg videre i prosessen. Blant annet at det bør utredes en ny forbindelse over Gisundet. Alle ser at Gisundbrua fra 1972 stadig blir mer preget av alderen. Vedlikeholdsbehovet er stort og kostbart, og trafikken de kommende årene vil bli så stor at å stenge brua i perioder vil være umulig.

UTREDES: «Derfor er også forslaget om ny bru eller tunnel fra Gibostad (bildet) til Bjorelvnes, ny vei over Sollidalen og helt fram til Rossfjord-krysset på Aspelund, verdt å ta med seg videre i prosessen».   Foto: Bjørn Rasch Tellefsen

Og det er ingen grunn til å være smålåten når man tenker nye veiforbindelser. Man må tenke stort og framtidsrettet. Derfor er også forslaget om ny bru eller tunnel fra Gibostad til Bjorelvnes, ny vei over Sollidalen og helt fram til Rossfjord-krysset på Aspelund, verdt å ta med seg videre i prosessen. En ny undersjøisk tunnel i nærheten av Gisundbrua og under Finnsnes sentrum, som også vil fange opp vogntog-trafikken fra Salmar-anleggene på Klubben og Jøvik — og Sør-Senja forøvrig, bør også utredes som alternativ.

Det er helt åpenbart at det haster å få Senja-pakken på den politiske dagsorden, både lokalt, i fylket og på sentralt hold. Dette spleiselaget må på plass, og prosjektene som er med i Senja-pakken må realiseres på løpende bånd de neste ti til 20 årene. Konsekvensene dersom det politiske tempoet ikke holdes høyt og alle hindringer passeres, vil være katastrofale. Norges største sjømatkommune, Senja — der det årlig produseres sjømat for ti milliarder kroner, vil miste utviklingskraft og alle nye ekspansjonsmuligheter.

Det vil være ulevelig med en dramatisk økende vogntog-transport langs veier som ikke er dimensjonert for tyngden og størrelsen de representerer. Vi kan ikke tillate oss å spille høyt med liv og helse, med sikkerheten for myke trafikanter som ferdes langs veier uten gang- og sykkelstier. Vi kan ikke godta et bymiljø som preges av tungtrafikk, støv og støy. Og ikke minst; Det er uakseptabelt at transporten av sjømat i mange år framover fortsatt skal foregå langs smale, svingete og rasfarlige veistrekninger.

ELDES: «Alle ser at Gisundbrua fra 1972 stadig blir mer preget av alderen. Vedlikeholdsbehovet er stort og kostbart».  Foto: Vidar Bjørkli

Derfor er debatten om Senja-pakken alt for viktig til å havne i skyggen av et ordskifte som bare handler om man er for eller mot bompenger. At bilister er motstandere av bompenger er til å forstå. Spesielt for barnefamilier som har behov for å passere bomringen ofte, kan det åpenbart være økonomisk krevende. Derfor må det komme ordninger som gjør at alle kan bidra i det store spleiselaget uten at det det går varmgang i kredittkortet — og kanskje slik at de som driver innbringende næringstransport må betale mest.

For dette er et gigantisk spleiselag, der staten og fylket betaler mest, og der andelen for kommunen og lokalbefolkninga er betydelig lavere. Slik sett er Senja-pakken også en gavepakke for hele Senja-regionen. Og vi er nødt til å innse at den aldri lar seg gjennomføre uten bompenger. Slik finansieres alle trafikkpakker landet rundt, og de har blitt en suksess i flere sammenlignbare byer som Harstad, Namsos og Bodø.

Trolig er det pr. i dag flertall for Senja-pakken i kommunestyret. Både den styrende koalisjonen og Arbeiderpartiet signaliserer at de er for. Bare Fremskrittspartiet og deler av Senjalista er imot. Men situasjonen kan snu. Om drøye to år er det kommunevalg. Fremskrittspartiet i Senja har skjønt at de har fått en potensiell vinnersak i fanget, som de vil utnytte for alt den er verdt. Frp-genet sier blindt «nei til bompenger» uten å være villig til å diskutere saken eller innse realitetene.

LØSNING: «Slik finansieres alle trafikkpakker landet rundt, og de har blitt en suksess i flere sammenlignbare byer som Harstad (bildet), Namsos og Bodø».   Foto: FRANK ROGER ROKSOY

Faren er til stede for at også Senjalista og andre partier ser det samme og tenker kynisk. Og det er en viss fare for at Senja-pakkens skjebne ikke avgjøres endelig før etter kommunevalget i 2023. Og da kan den politiske bompengemotstanden stoppe hele prosjektet.

Oppfordringen til lokalbefolkningen generelt og lokalpolitikerne spesielt, er å se seg selv i speilet og spørre om man virkelig vil stoppe dette prosjektet — med alle konsekvenser det vil medføre: For næringslivet, for den oppvoksende generasjon, for sikkerheten for våre barn og unge. For bolyst og befolkningsutvikling. For framtida i Senja kommune.

Senja kommune er i enorm utvikling. Det skjer utrolig mye spennende i et bredt felt av næringslivet — med store etableringer på gang i årene som kommer. Folk ønsker å flytte hit, jobbe her og bo her. Men tiden som Norges største sjømatkommune — og en av de mest spennende næringsregioner i landsdelen — kan fort være forbi dersom ikke grunnlaget for videre vekst og utvikling legges nå.

Senja-pakken er en forutsetning for å lykkes.