Tryller bort festival-sommeren

  Foto: Trond Sandnes (tegning)

Alternativet er en stillhet og en tomhet ingen vil ha

Steinulf Henriksen, sjefredaktør i Folkebladet
FEstivalreglene
  • Dette er reglene akkurat nå og inntil videre i gjenåpningen av samfunnet:
  • Maks 100 personer på arrangementer innendørs hvor alle i publikum sitter på faste, tilviste plasser.
  • Maks 200 personer på arrangementer utendørs, men 600 personer (fordelt på tre hokorter à 200 personer) hvis de sitter på faste tilviste plasser og det er minst to meters avstand mellom kohortene
kommentar

Det er som en voldsom bølge, som bygger seg opp og til slutt tar med seg alt på sin vei. Så blir det stille, stille.

Det handler om festival-sommeren 2021. Som ser ut til å bli omtrent akkurat som festival-sommeren 2020. Men det er kanskje litt verre i år. I fjor var det ingen tvil — de store festivalene måtte avlyses. I år er det verre fordi arrangører landet rundt, også i vår region, sitter hjelpeløse på pinebenken i et uutholdelig dilemma. De venter, de håper, noen gir opp og avlyser, andre har fortsatt trua. Og det er verre fordi mange aktører i kulturlivet står i fare for å tape enda mer penger, så mye at det stopper opp.

Tsunamien av avlysninger startet i år som i fjor med de store mega-festivalene i Europa. Det gikk et iskaldt gufs nedover ryggen på alle i bransjen da den gigantiske Glastonbury-festivalen i England avlyste allerede i januar. Det var et tegn i tiden, et slags omen om hva som venter oss også denne sommeren.

UMULIG: «Å arrangere Rossfjordrocken (bildet), Millionfisken eller en storkonsert under Finnsnes i Fest er i praksis en umulighet slik ståa er nå».  Foto: Stein Wilhelmsen

Da Roskildefestivalen i Danmark symboltungt kastet kortene denne uka bredte bølgen seg raskt videre til Norge — forsterket av regjeringens pressekonferanse onsdag, der kulturminister Abid Raja igjen tok på seg alvorsmaska og snakket om «kohort-festivaler» med så sterke begrensninger at han like godt kunne sagt «avlys» til alle de store.

Og fredag kom Øyafestivalen, Oslos største, etter — og nå renner avlysningene inn. «Det føles som et lite mareritt å måtte avlyse Øyafestivalen for andre år på rad. Vårt største ønske det siste året har vært å få samle artister, publikum, festivalarbeidere, frivillige og samarbeidspartnere til en unik festivalopplevelse i Tøyenparken, men det blir ikke mulig med de rammene som myndighetene la fram denne uka», skriver Øyafestivalen i ei megetsigende pressemelding.

Og bølgen fortsetter, utover og nordover. Millionfisken i Salangen i juni har for lengst sagt stopp. Rossfjordrocken sitter på gjerdet, venter og håper. Finnsnes i Fest snakker ingen om. Husøydagan håper marerittet er over og at det blir en ganske vanlig folkefest i slutten av august.

De «tunge» publikumsarrangementene som samler flere tusen har tøffe tider, store dilemmaer — og står i fare for å tape penger, og enda mer penger dersom de planlegger, booker og venter med å avlyse. De litt mindre er det fortsatt håp for:

Espenesliv i Dyrøy, «Lyst hele natta» på Lysnes, bygdedager, konserter og minifestivaler kjører på — heldigvis — fordi de kan følge Rajas kohort-regler. Å arrangere Rossfjordrocken, Millionfisken eller en storkonsert under Finnsnes i Fest er i praksis en umulighet slik det ser ut nå. Kravene til frivillige arrangører blir uoppnåelige, ansvaret for tungt — og alle kjenner festivaldeltakere når ølet går inn og alt annet skal ut. Vi får bare vente til neste år.

MULIG: «Espenesliv i Dyrøy (bildet), «Lyst hele natta» på Lysnes, bygdedager, konserter og minifestivaler kjører på — heldigvis — fordi de kan følge Rajas kohort-regler».  Foto: Arne Ivar Hanssen

Festspillene i Nord-Norge framstår som et imponerende unntak; De fordeler over 200 arrangementer på åtte dager i Harstad, og kommer dermed i havn med de 56. Festspillene i rekken med kohort-reglene i behold. Bakgårdfestivalen i samme by — svært populær også for publikum fra Midt-Troms, lever i håpet om bedre tider i slutten av august — slik at 5.000 mennesker kan slippe innenfor portene som vanlig. Det gjenstår å se, og nervene er i høyspenn på festivalkontoret i Harstad.

Og mens arrangører, musikere og andre aktører vrir seg i frustrasjon, går debatten om krav om koronasertifikater og mulighet for hurtigtesting ved festivalinngangene, som i beste fall kan berge store arrangementer ut over høsten. Forhåpentligvis bidrar krav om vaksinesertifikat på store publikumsarrangementer til at enda flere velger å vaksinere seg. For vi er vel enige om at vaksine er eneste vei ut av marerittet, og et selvsagt vedlegg til inngangsbilletten for å få delta på arrangementer som samler flere tusen mennesker foran scenekanten? Eller?

Akkurat nå er det vanskelig å forestille seg at det skal bli mulig å være publikum på gigant-arrangementer med flere titalls tusen publikummere. Selv var jeg til stede på det anmeldere døpte «Den beste konserten i Norge noensinne» og «Messe for massene» — U2s konsert på Valle Hovin i 2005 med 40.000 tilskuere ringside. Det var så trangt foran scenen at det var umulig å åle seg fram og kjøpe seg øl, og umulig å komme seg på do, så det det ene utelukket heldigvis det andre. Vil det være mulig å oppleve noe lignende post korona i Norge? Ja! New Zealand har bevist at det går an.

GIGANT: «Akkurat nå er det vanskelig å forestille seg at det skal bli mulig å være publikum på gigant-arrangementer med flere titalls tusen publikummere». Her fra Buktafestivalen.  Foto: Marius Fiskum, NTB

Men det som avgjør nettopp det spørsmålet er om Abid Raja og den som eventuelt overtar hans departement etter valget sørger for at både artister, arrangører og aktører i kulturlivet overlever også denne bølgen, og — Gud forby — nye som måtte kommet.

Det er virkelig verdt å ta vare på dem, koste hva det koste vil. Alternativet er en stillhet og en tomhet ingen vil ha.